En fortelling om kjærlighet, løgner og tilbakebetaling av lån: FWB-krøniken

Innledningen: En manusbasert romantikk

Scenen var satt stille og rolig, en romantisk lavbudsjettkomedie som strakte seg over åtte måneder. Jeg, en 51 år gammel kvinne, var viklet inn i en “venner med fordeler”-situasjon med en 50 år gammel mann. Opprinnelig hadde vi blitt enige om å holde det uformelt. Men som det er vanlig i mange kjærlighetshistorier, innledet vi et mer seriøst forhold – med drømmer om å flytte sammen og til og med rykter om ekteskap. Spoiler alert: Eventyret ble raskt forvandlet til en tragikomedie av feil.

Akt én: Bruddet – en ikke så myk overgang

Bare tre måneder inn i vårt eksklusive forhold dukket det opp en vending i handlingen. Min tidligere romantiske hovedperson kunngjorde at vi ikke var “kompatible” Denne avsløringen føltes mer som en punchline enn en dyp innsikt. Så vi ble enige om å gå tilbake til vår tidligere ordning – FWB, men nå uten den irriterende eksklusivitetsklausulen.

Vi fortsatte likevel våre rutiner som om ingenting hadde endret seg, en herlig fornektelsesdans. En skjebnesvanger ettermiddag, mens jeg utilsiktet ble teknisk support og prøvde å laste ned konsertbilletter, snublet jeg over et Facebook Messenger-varsel. Nysgjerrigheten fikk meg til å trykke på boblen, som avslørte en pågående dialog fylt med “jeg elsker deg” og “jeg savner deg” Det viste seg at eksen min hadde hatt en romantisk hovedrolle for en annen – og nå begynner den dramatiske musikken.

Akt to

Akt to: Erkjennelsen – å hoste opp sannheter

Når jeg konfronterte ham, innrømmet han den egentlige grunnen til bruddet: Han håpet å forfølge denne andre kvinnen. Men akk, hjertet mitt hadde forvandlet seg til en ryggradsløs manet. Vi fortsatte på en eller annen måte vår FWB-avtale, og han fortalte at denne nye kjærlighetsinteressen var en gammel skoleflamme. Plottet tykner til – 30 år uten kontakt, en overraskelsesbaby (som de adopterte bort), en skilsmissebegjæring. Hvem skulle trodd at nostalgi kunne være så potent?

Akt tre: Helgebesøkene – et absurditetsteater

Som skjebnen ville ha det, begynte denne kvinnen med helgebesøk. Hva kunne gå galt? Utrolig nok oppfordret han meg til å snakke med henne. Jeg mistenker at han trodde jeg manglet mot, uvitende om at nervene mine var mer som godt koffeinholdige ekorn. Jeg sto utenfor leiligheten hans og vinket til henne som en klovn i en parade, men hun nektet å slippe meg inn. Klassisk komisk timing, ikke sant?

Akt fire: Hjertesorg – ubesvart økonomisk støtte

I mellomtiden følte jeg et snev av medlidenhet med henne. Ikke bare gjenopplevde jeg mine egne tidligere forhold – ja, jeg hadde nesten giftet meg med et par økonomiske snyltere – men jeg så også en annen kvinne som tilbød bensinpenger og gaver, mens eksen min knapt nok klarte å spandere en kopp kaffe på henne. Det var som å se et tragisk teaterstykke mens man får utdelt gratis snacks. Skulle jeg le eller gråte?

For hver helg trakk han henne dypere inn i en pseudoromanse, samtidig som han chattet med ulike kvinner bak hennes rygg. Han fortalte henne replikken om at jeg bare var en “tilbakebetaling av lån” – åh, så søtt med gaslighting pakket inn i sarkasme!

Konklusjonen: En komedie om selvbedrag

Her er vi, bare brikker i det latterlige spillet om kjærlighet og begjær, viklet inn i denne absurde sagaen. Det er en dans av vrangforestillinger og misforstått tro, der den ene parten blir stående uvitende, mens den andre havner i et forhold med flere valgmuligheter. Når teppet går ned, blir én ting smertelig klart: Det er ikke bare romantiske forhold som kan være komplekse. Noen ganger er kjærlighetssorgen rett og slett økonomisk – og latteren ligger i å innse at vi alle fortjener bedre, selv om eksene våre tror at de spiller hovedrollen i en annen forestilling.