Jeg er 27, og når jeg blir utrygg og redd for å bli forlatt, maser jeg ikke om oppmerksomhet. Jeg blir stille og lar tankene spinne alene. Utenfra kan det sikkert se ut som jeg takler stillheten helt fint.
I relasjoner der jeg har den underdanige rollen, har det hendt at en dominant partner har latt være å skrive eller snakke med meg en hel dag. Jeg har blitt værende gjennom oppturer og nedturer, selv om stillheten gjorde meg redd og lei meg. Noen ganger gråt jeg. Når kontakten kom tilbake, ble jeg glad og rolig igjen.
Før fortsatte jeg helt til jeg ble nummen. Til slutt kjente jeg lite enten personen var der eller ikke. Da hadde jeg allerede brukt lang tid på å vente på at det skulle føles trygt.
For hver erfaring har jeg blitt værende kortere: fem måneder, fire måneder, én måned, to uker. Jeg har begynt å bestemme meg mye tidligere for at en bestemt dominant partner ikke passer for meg.
Nå avslutter jeg hvis fraværet deres har fått meg til å gråte. Etterpå føler jeg meg tryggere. Det oppleves som en viktig endring, særlig når jeg tenker på hvor lenge jeg før ble i noe som gjorde vondt.
Men andre tolker det ganske annerledes.
Én beskrev meg som nesten umenneskelig fordi jeg klarer å bryte kontakten og gå videre, som om jeg bare leter etter en erstatter. En annen mente jeg trekker konklusjoner for fort for å beskytte meg selv, før nærhet og tillit rekker å vokse gjennom vanskelige perioder.
Noen spurte også hvorfor tilliten vi hadde bygget, ikke tålte stillhet. Alle har jo ting i livet de ikke styrer over. Jeg forstår spørsmålet. Jeg forventer ikke at en annen person skal være tilgjengelig hele tiden.
Samtidig husker jeg hvordan det var å bli. Og jeg kjenner lettelsen når jeg går. Jeg hadde begynt å tenke at dette var et tegn på at jeg fikk det bedre: at jeg oppdaget utrygge relasjoner tidligere og kom meg ut raskere.
Kommentarene har gjort meg usikker igjen. Har jeg blitt flinkere til å kjenne igjen det jeg ikke kan leve med, eller raskere til å gå før tilliten får tid til å vokse? For meg føles det tryggere å gå tidligere. Jeg prøver å forstå hva den tryggheten betyr.
