Jeg vurderer å kjøpe et sexketøy. Det som gjør meg nervøs, er egentlig ikke selve leketøyet, men tanken på at kjæresten min kanskje vil se annerledes på meg etterpå.
Jeg vet jo ikke engang om jeg kommer til å like det. Det er derfor jeg er nysgjerrig. Jeg må prøve for å finne det ut. Men å fortelle henne om det nå føles som å si noe om meg selv før jeg vet om det faktisk er noe å si.
Kanskje hun ville tatt det helt fint. Kanskje samtalen hadde vært over på et halvt minutt, og jeg hadde lurt på hvorfor jeg brukte så mye tid på å grue meg. Likevel er det den andre muligheten jeg henger meg opp i: at hun synes det er rart, eller får et uttrykk i ansiktet som jeg ikke klarer å glemme.
Derfor har jeg tenkt på å kjøpe et og prøve det for meg selv. Ingen andre involvert. Ikke engang sikkert at jeg ville brukt det mer enn én gang. Bare en mulighet til å finne ut om dette er noe jeg liker.
Samtidig hører jeg hvor beleilig «for meg selv» høres ut når jeg også innrømmer at jeg ikke vil at hun skal vite det.
Jeg har ikke kjøpt noe ennå. Foreløpig bytter nysgjerrigheten og flauheten på å ha ordet. Hvis jeg prøvde uten å fortelle henne det, ville dere regnet det som utroskap?
