Kjæresten min og jeg har vært sammen i omtrent en måned, og fram til her om kvelden hadde alt føltes enkelt og fint. Vi har hyggelige dater, bruker mye tid på å kose og hjelper hverandre økonomisk når det trengs. Jeg er 21, hun er 20, og jeg har vært veldig glad for hvordan vi har det sammen.
Vi var intime allerede den første eller andre kvelden vi møttes. Siden har fysisk nærhet vært en stor del av forholdet. Hun har fortalt meg hvor godt jeg får henne til å føle seg, og jeg har opplevd det som noe vi begge setter pris på.
Her om kvelden virket alt som vanlig. Etterpå lå vi sammen i noen minutter. Så ble hun lei seg og begynte å gråte voldsomt.
Hun sa at hun elsker dypt, og at hun var redd for å miste meg. Hun ba meg love at jeg ikke skulle forlate henne. Det var ikke bare noen få tårer. Hun klarte liksom ikke å slutte, og jeg visste ikke helt hva jeg kunne gjøre utover å trøste henne.
Jeg prøvde å berolige henne så godt jeg kunne. Jeg sa at jeg elsket henne, og at jeg aldri ville såre henne. Det virket som hun trodde på meg, men hun fortsatte å gråte. Ordene mine fikk ikke frykten til å slippe med en gang.
Det var akkurat det jeg syntes var vanskelig. Hun hadde fortalt meg hva hun var redd for, og jeg hadde svart så ærlig og kjærlig jeg kunne. Likevel hadde hun det vondt, og jeg ville gjerne hjelpe henne uten å vite hva mer jeg kunne gjøre.
Etter hvert sluttet hun å gråte. Hun sa unnskyld og forklarte at hun bare var emosjonell. Det er forklaringen hun ga meg, og jeg vet ikke noe mer enn det.
Jeg er ung, forholdet er nytt, og jeg bryr meg om henne. Jeg vet bare ikke helt hva denne stunden betydde, eller om jeg kunne støttet henne på en annen måte. Hun ba meg bli, og jeg forsikret henne om at jeg ville det. Hva kan hjelpe hvis hun blir så redd igjen?
