Da jeg foreslo at kjæresten min kunne spise mindre usunn mat eller begynne på treningssenteret igjen, sa han at han følte seg kontrollert. Jeg prøvde å ta tak i noe som påvirker sexlysten min. Han oppfattet det som kritikk av kroppen sin.
Jeg er 50, og han er omtrent på min alder. Vi har vært sammen i to år og har det stort sett veldig bra. Vi passer godt sammen på mange områder, også seksuelt. Det er viktig å få fram, for jeg leter ikke etter en grunn til å gå. Jeg vil fortsatt ha ham, selv om noe ved tiltrekningen har forandret seg.
I løpet av tiden vi har vært sammen, har han fått litt mage. Det tenner jeg ikke på. Det er vondt å innrømme når det gjelder en mann jeg ønsker å være sammen med, særlig når så mye annet fungerer. Jeg skulle ønske det holdt å tenke på alt jeg liker ved ham, og på at dette bare er én endring ved kroppen hans. Men det har ikke vært nok til å endre hvordan jeg reagerer.
Han har stor sexlyst. Vanligvis ville jeg ikke hatt noe problem med å holde følge. Dette handler ikke om at vi alltid har hatt ulik sexlyst, eller at jeg har mistet interessen for sex. Det er denne bestemte forandringen som gjør noe med lysten min. Jeg vet at vi passer sammen seksuelt, samtidig som jeg merker at magen hans virker avtennende på meg.
Forslagene om mat og trening var et forsøk på å gjøre noe med situasjonen. Men da han sa at han følte seg kontrollert, så jeg problemet med den framgangsmåten. Jeg kommenterte hva han spiste og om han trente, mens det jeg egentlig strevde med, var tiltrekningen. For meg henger dette sammen akkurat nå. Likevel er det noe annet å snakke om lysten min enn å kommentere maten hans. Han må få ha kroppen sin uten at jeg vurderer hvert valg han tar.
Da jeg ba andre om innspill, fikk jeg blant annet råd om å gå fra ham hvis jeg ville ha en veltrent mann. Det traff ikke det jeg prøvde å si. Jeg vil ikke bytte ham ut med en som oppfyller et krav til utseendet. Jeg vil ha ham. Råd om å finne en annen hjelper meg ikke med det som er vanskelig mellom oss.
Jeg vil gjerne høre hvordan en mann ser på dette. Jeg kjenner min egen side, men vet lite om hans, utover at han føler seg kontrollert. Jeg vil ikke at en samtale om lysten min skal høres ut som enda en beskjed om at han må forandre seg. Samtidig kan jeg ikke love at jeg slutter å legge merke til magen hans bare fordi jeg bestemmer meg for at den ikke skal bety noe. Jeg har ennå ikke funnet ut hvordan jeg skal ta den samtalen med en mann jeg fortsatt vil ha både i livet mitt og i senga.
Hvis det fantes en pille som gjorde at jeg syntes magen hans var tiltrekkende, ville jeg tatt den. Så mye heller ville jeg endret min egen reaksjon enn mannen jeg er sammen med.
