Når mannen min legger hånda på skulderen min og masserer med litt trykk, kjenner jeg at jeg slapper av nesten med en gang. Lange, jevne strøk nedover ryggen funker også, særlig hvis han holder samme rytme. Men hvis han så vidt lar fingertuppene gli over akkurat samme sted, går skuldrene mine rett opp til ørene. For ham er det kjærtegn. For meg er det et sted mellom kiling og en bitteliten ripe.
Det tok evigheter før han skjønte hvor lite jeg likte det. Jeg skjønner jo at det kan virke mer behagelig å ta forsiktig på noen. Jeg får bare lyst til å vri meg unna. Nå vet han hva jeg liker, og når han masserer ryggen min, trykker han hardt nok til at jeg faktisk kan nyte det.
Det vi fremdeles diskuterer, er hvor mange andre kvinner som har det som meg. Jeg tror flere av oss ville valgt litt fastere trykk og langsomme strøk i jevn rytme. Han er overbevist om at det finnes haugevis av kvinner som gjerne vil ha akkurat den berøringen som får det til å krible ubehagelig i huden min. Og vi snakker om helt vanlig berøring. Det holder at vi sitter sammen og han stryker meg over skuldrene. Jeg kjenner forskjellen med én gang.
Så dere som elsker sånne lette strøk med fingertuppene, hvordan kjennes det for dere? Ber dere om det når noen masserer ryggen deres? Jeg lurer på hvor mange av dere som hadde kost dere med en berøring så lett at jeg allerede ville vært på vei bort til den andre enden av sofaen.
