Jeg møtte kjæresten min på college for rundt tre og et halvt år siden. Hun er to år eldre enn meg, og jeg syntes hun var langt utenfor min liga. Da jeg var 19, var jeg allerede usikker på meg selv. Det ble ikke bedre av å være sammen med en som var eldre og penere enn meg.
Etter hvert som vi kom nærmere hverandre, begynte vi å snakke om tidligere forhold. Hun visste at jeg hadde vært i et seriøst, langvarig forhold mot slutten av videregående. Jeg var glad i den kjæresten, selv om vi var unge. Da vi snakket om hvor mange vi hadde ligget med, fortalte hun at hun hadde hatt tre sexpartnere før meg, to av dem langvarige kjærester. Det plaget meg ikke. Jeg var mer opptatt av at jeg selv hadde hatt sex rundt ti ganger med to jenter – og ingen av dem var kjæresten fra videregående.
Jeg var lenge usikker på at jeg aldri hadde hatt sex med henne. Så da vi snakket om sexerfaring, sa jeg at jeg hadde ligget med tre jenter, inkludert kjæresten fra videregående. Sannheten var at jeg hadde ligget med to, og ikke med henne. Det var en dum løgn. Men jeg lot den bli stående.
Det første året holdt jeg fast ved løgnen fordi jeg fortsatt var usikker. Etter hvert sluttet jeg å bry meg om at jeg hadde hatt lite seksuell erfaring. Men jeg hadde allerede blitt vant til å tie. Temaet kom sjelden opp, og jeg tok aldri initiativ til å rette på det jeg hadde sagt. Løgnen fikk et overraskende langt liv.
Nå er vi 22 og 24, og jeg kan oppriktig se for meg at jeg gifter meg med henne. Jeg klarer ikke å gå videre mot ekteskap uten å fortelle henne dette. Det er ikke antallet som skremmer meg, men at hun kan høre «jeg løy i årevis» og tenke at det sier noe grunnleggende om hvem jeg er. Jeg vil forklare at jeg var usikker som 19-åring, ikke at jeg er en som lyver uten videre. Samtidig skjønner jeg at det kan høres ut som en unnskyldning.
Jeg er ikke redd for at hun skal finne ut av sannheten på egen hånd. Jeg klarer bare ikke å bære på dette lenger, særlig nå som vi snakker mer alvorlig om framtida. Jeg vet ikke om det vil skade forholdet vårt å fortelle det, eller om det er verre å fortsette å tie. Jeg vet bare at jeg må si det, og aner ikke hvordan jeg skal begynne.
