Da jeg for første gang så gjennom telefonen til mannen min, fant jeg meldinger til flere andre kvinner. Han skrev at han elsket dem, savnet dem og ville treffe dem. Innimellom var det hjerter, hjerteøyne og flamme-emojier. Det jeg hadde vært urolig for, sto plutselig der i meldingene.
Vi har vært sammen i fire år. Hele tiden har han holdt telefonen sin for seg selv. Jeg kan ikke passordet hans. Det var uvant for meg da vi ble sammen, men jeg bestemte meg for å respektere det. Man slutter jo ikke å ha rett til et privatliv fordi man gifter seg. Jeg prøvde å respektere det også i forholdet vårt.
Likevel hadde jeg en følelse av at det var noe på telefonen. En mistanke er ikke det samme som å vite, så jeg kan ikke si at jeg visste det hele tiden. Det var heller ikke slik jeg ønsket å finne det ut. Det hadde jeg aldri gjort før. Nå må jeg forholde meg både til at jeg gjorde det, og til meldingene jeg fant.
Dette var ikke bare samtaler jeg tilfeldigvis ikke var en del av. Han flørtet. Ett enkelt hjerte kunne kanskje blitt forklart med at folk har ulike vaner når de skriver meldinger. Men når han samtidig forteller flere kvinner at han elsker dem, savner dem og vil se dem, blir betydningen ganske tydelig. Jeg satt ikke og gransket en tilfeldig emoji. Jeg leste hvordan han viste andre kvinner romantisk interesse uten at jeg visste om det.
Meldingene forteller meg ikke om han faktisk har møtt noen av dem. Å ønske å treffe noen er ikke det samme som å ha gjort det. Jeg vil ikke dikte opp et møte jeg ikke kjenner til. Samtidig trenger jeg ikke å forestille meg noe mer for å forstå hvorfor dette gjør vondt. Flørtingen har allerede skjedd.
Jeg ba ham slette dem fra kontaktlisten. Jeg mente kvinnene han hadde sendt disse meldingene til. Det er ikke slik at alle spørsmålene mine ville blitt borte om han slettet kontaktene. Det ville ikke forklart hvorfor han skrev til dem, og jeg ville ikke glemt meldingene. Men det var det jeg ba ham om etter at jeg fant dem.
Han ser ut til å ha vanskelig for å gjøre det. Jeg har sett meldingene og sagt hva jeg ønsker. Likevel virker han motvillig til å slette kontaktene. Jeg vet ikke hvorfor det er så vanskelig for ham. Jeg vet bare hvordan det kjennes å være kona hans og måtte be om det.
Ingen mann har fått meg til å føle meg så usikker før. Jeg vet fortsatt ikke helt hva jeg skal tenke om dette. Han som gir andre kvinner denne oppmerksomheten, er ikke en jeg nettopp har begynt å bli kjent med. Det er mannen min. Og jeg venter fortsatt på at han skal gjøre det jeg ba om.
