Noen ganger kysset kjæresten min meg med åpne øyne mens han fulgte med på TV-en. Jeg hadde tatt initiativ fordi jeg hadde lyst på ham, men han virket ikke særlig interessert. Til slutt ga jeg meg. Det føltes som om bare jeg ville at kyssingen skulle føre til noe mer.
Jeg er 25, han er 28, og vi har vært kjærester i nesten et år. For et par år siden hadde vi en uforpliktende greie som varte i rundt fem måneder. Vi var venner som også hadde sex, omtrent annenhver dag. Den gangen lurte jeg ikke på om han hadde lyst på meg.
Så gikk det rundt et år uten at vi var sammen, før han tok initiativ til å prøve igjen. Nå ville han ha et ordentlig forhold. Jeg syntes det var verdt å gi oss en sjanse, og de første månedene var fine. Jeg forventet ikke at alt skulle bli som da det var uforpliktende. Likevel hadde jeg ikke trodd at jeg skulle føle at han hadde mindre lyst på meg etter at vi ble kjærester.
Jeg kunne gjerne hatt sex hver dag eller annenhver dag. Han har sjelden lyst nå. Vi har snakket om forskjellen flere ganger, og jeg har forsøkt å forklare hvor usikker jeg blir av at det har endret seg så mye. Det er vanskelig å la være å sammenligne. Dette er jo den samme mannen som hadde så mye lyst på meg tidligere.
Jeg prøvde også å fange oppmerksomheten hans ved å ta på meg noe spesielt. Noen ganger reagerte han knapt. Andre ganger fikk jeg et høflig kompliment, uten at det ble noe mer. Jeg mente ikke at klærne mine forpliktet ham til å ha sex. Jeg ville tenne ham, og endte i stedet med å være flau over at jeg hadde prøvd.
Etter hvert sluttet jeg å ta initiativ. Jeg hadde fortsatt lyst på ham, men orket ikke å føle meg så lite attraktiv etter hvert forsøk. Det ble enklere å la være enn å gjøre enda et forsøk og vente på om han kom til å vise interesse.
Så sa han at han skulle ønske jeg tok mer initiativ. Det var forvirrende å høre akkurat det fra ham. Han savnet noe jeg hadde sluttet med fordi jeg følte meg avvist. Jeg klarte ikke å bli like ivrig igjen uten å huske de tidligere forsøkene.
Da jeg fortalte at avvisningene gjorde vondt, ba han om unnskyldning. Han sa at han som regel ikke var kåt, eller rett og slett ikke hadde lyst på sex. Jeg skjønner at han ikke kan ha lyst hver gang jeg har det. Likevel vet jeg ikke hvordan jeg skal la være å ta det personlig. Forklaringen hans hjelper meg å forstå ham, men får meg ikke til å føle at han har lyst på meg.
Nå har vi sex omtrent én gang i uka, noen ganger annenhver uke. Jeg er ikke fornøyd med sexlivet vårt, og samtalene vi har hatt, har ikke hjulpet noen av oss særlig. Jeg vil ta det opp igjen, men vet ikke hva jeg skal si som jeg ikke allerede har sagt. Han vil at jeg skal ta det første steget igjen. Jeg er fortsatt redd for hva som skjer når jeg prøver.
