Jeg takket ja til å se en skrekkfilm med en mann jeg virkelig liker. Det kunne vært en god plan, hadde det ikke vært for at jeg får mareritt av skrekkfilmer. Da han spurte hvilke jeg likte, måtte jeg innrømme at jeg stort sett holder meg unna. Jeg hadde overraskende lite å si om filmsjangeren jeg nettopp hadde sagt ja til.
Jeg er 29, han er 31, og vi hadde vært på fire dater i løpet av tre uker. Han er morsom og omtenksom, stiller ordentlige spørsmål og følger opp når han sier at vi skal finne på noe. Jeg likte å bli kjent med ham. Selv hadde jeg visst gjort det litt vanskelig å bli kjent med meg.
Han lurte på hvorfor jeg hadde sagt ja til filmen. Jeg lo og forklarte at jeg gjerne prøver nye ting. Det var jo sant. Men han hadde lagt merke til at dette ikke var et engangstilfelle. Dessverre hadde han også eksempler.
På den første daten hadde jeg sagt at alle restauranter var helt greie for meg. På den andre ble jeg med på bowling. Først senere fortalte jeg at jeg ikke hadde bowlet siden ungdomsskolen, og egentlig ikke likte det noe særlig. Helgen før hadde vi vært på pubquiz, selv om bråkete steder med mye folk vanligvis ikke er noe for meg. Nå var vi kommet til skrekkfilm. Hvert ivrige ja fra meg så ut til å trenge en liten presisering etterpå.
Han hørtes ikke sint ut, bare forvirret. Han prøvde å finne ut hva jeg likte, men følte at jeg svarte det jeg trodde han ville høre. Det traff hardere enn om han bare hadde klaget på bowlingen. Jeg kunne ikke avfeie det som urimelig. Han hadde spurt om meg, mens jeg hadde passet på at svarene mine ikke skulle være til bry.
Jeg hadde jo kost meg også. Quizen var faktisk gøy, og jeg vil gjerne prøve ting jeg ikke ville valgt selv. Men vi byttet ikke på å velge. Jeg foreslo aldri noe. Jeg sa ja før jeg rakk å kjenne etter om jeg hadde lyst, som om det ville bli ekstra papirarbeid hvis jeg hadde lyst til noe annet.
Det komiske er at vennene mine neppe ville beskrevet meg som en kvinne uten meninger. Jeg kan bruke tjue minutter på å diskutere hvilket bakeri som har de beste kanelsnurrene. Jeg har favorittfilmer, rare hobbyer, restauranter jeg elsker og steder jeg gjerne slipper å besøke igjen. Mannen jeg datet, hadde fått høre forsvinnende lite om alt dette. Sammen med ham var jeg med på alt, også filmer jeg ville bli liggende våken etter.
Jeg tror jeg var så redd for å virke vanskelig eller kravstor at jeg hadde konsentrert meg om å være enkel å date. Han prøvde på sin side å finne ut om vi likte de samme tingene. Jeg hadde gjort mitt beste for at alt skulle være hyggelig, men ikke gitt ham stort å gå etter.
Han foreslo at jeg skulle planlegge hele den neste daten. Det syntes jeg var fint av ham. Han ville at jeg skulle velge noe. Ingenting av det han sa, tydet på at valget måtte være perfekt.
Likevel var jeg allerede bekymret for å finne på noe han ikke ville like. Det var jeg som skulle planlegge daten, og fortsatt satt jeg og lurte på hva han hadde lyst til å gjøre.
