Jeg flyttet ut da jeg oppdaget at kjæresten min hadde slått av varsler fra ekskona. Vi hadde kranglet om henne før, men nå kom det også fram at han hadde løyet om hvor ofte de snakket sammen. Det er omtrent en måned siden. Vi treffes fortsatt og prøver å få forholdet til å fungere. Samtidig går jeg stadig og tenker på sex med en annen mann.
Jeg er 31, og vi har vært sammen i et år. Det føltes som kjærlighet ved første blikk. I flere måneder var jeg lykkelig, og forholdet virket enkelt. Jeg trodde på det han fortalte om livet sitt, også om forholdet til ekskona. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg måtte finne ut hvilke deler av historien hans som faktisk stemte.
Han sa at bruddet med henne var avklart. Så fant jeg ut at skilsmissen fortsatt pågikk. Etter hvert viste det seg også at de hadde stått hverandre nær gjennom hele prosessen, selv om hun hadde gått videre og datet andre. Han kaller henne sin beste venninne. Kanskje jeg kunne ha godtatt det vennskapet lettere hvis han hadde vært ærlig fra starten. Nå kommer forklaringene først etter at noe jeg har trodd på, viser seg å være usant.
De første sju månedene hadde vi et avstandsforhold. Så flyttet jeg 2000 miles hjemmefra for å være nærmere ham, og vi bodde sammen. Det gjør det ekstra ensomt å være her alene nå. Jeg bor for meg selv i en by der jeg ikke har familie. Vi er fremdeles kjærester, men livet jeg flyttet hit for, er blitt annerledes enn jeg så for meg.
Ekskona bor i en annen delstat. Jeg er ikke redd for at de møtes i skjul for å ha sex. Det er den følelsesmessige nærheten som plager meg, og alt han har holdt tilbake om den. At han slo av varslene fra henne, forteller meg ikke nøyaktig hva som foregår mellom dem. Men det blir vanskelig å stole på det han sier, når han har skjult hvor mye kontakt de har.
Det vanskeligste å innrømme er hva jeg selv har lyst til. Jeg fantaserer stadig om sex med andre menn. Noe av det handler om å ta igjen. I fantasien trenger han ikke engang å få vite det. Da handler det heller ikke bare om at han skal forstå hvor såret jeg er. Jeg vil ha noe for min egen skyld også, utenfor et forhold der jeg stadig føler at han skjuler ting for meg.
Jeg vet at det ville være galt å være utro, og jeg har ikke tenkt å gjøre det. Likevel kommer fantasien tilbake mens jeg fortsetter å treffe kjæresten min. Jeg mener det når jeg sier at vi prøver å få det til. Jeg kan også ha lyst til at en annen mann skal ta på meg. Akkurat nå er begge deler sant, uten at jeg har gjort alvor av fantasien.
