En fiktiv fortelling.
John sa at han måtte på et møte utenbys. Jane sa at hun selv hadde et sent arrangement. De nikket forståelsesfullt til hverandre, med den høytidelige minen folk får når begge håper at ingen ber om detaljer.
John dro til et hotell ved stranden for å få en dag alene. Jane hadde bestilt spa på samme hotell. Begge hadde valgt et sted nært nok til å være praktisk og langt nok unna til å føles som en innsats.
John satt ved bassenget med en drink da Jane kom ut i badekåpe. Han løftet glasset halvveis, som om situasjonen først og fremst manglet en velkomstskål.
«Hvordan går møtet?» spurte hun.
«Effektivt. Ditt?»
«Vi har gått over til uformell bekledning.»
Alenetid med overraskende mange deltakere
De lo, og bestilte mat. Så måtte de snakke om hvorfor begge hadde funnet på en forklaring i stedet for å si at de ønsket en pause alene.
Jane var redd for at John ville føle seg avvist. John antok at Jane ville legge planer for dem hvis han hadde fri. Ingen hadde undersøkt om det faktisk stemte. De hadde hver for seg gjennomført en omfattende behovsanalyse uten å kontakte den andre parten.
De ble enige om å prøve en enklere ordning: si fra når de ønsket alenetid, og avtale felles planer uten å fylle hver ledige time.
Resten av ettermiddagen gikk de hver til sitt. Jane fikk behandlingen hun hadde bestilt. John ble ved bassenget. Begge klarte å være alene uten å være på forretningsreise.
Da de kom hjem, spurte ingen om kvitteringer fra møtet. De hadde allerede fått referatet.
