Jeg er 53, partneren min er 51, og vi har ikke hatt noe sexliv på flere år. Lenge syntes jeg ikke det var et så stort problem. Det var en del av forholdet som hadde stilnet, uten at det ble det jeg bekymret meg mest for.
Nå er jeg redd for at jeg aldri kommer til å ha sex igjen.
Det er det som har forandret seg. Årene uten sex har jo allerede gått. Jeg klarer ikke helt å forklare hvorfor de plutselig veier så mye tyngre, men det gjør de. Før var dette noe jeg godtok. Nå ser jeg framover og lurer på om resten av livet kommer til å bli sånn.
Jeg vil ikke være utro. Samtidig er jeg så frustrert at jeg kjenner meg farlig nær, og det er ubehagelig å innrømme begge deler samtidig. Jeg ønsker å være trofast, men savnet forsvinner ikke av den grunn.
Når jeg er alene på hotellrom, blir jeg sittende og bla gjennom seksuelle innlegg på Reddit. Det har blitt en vane: meg, telefonen og stadig et nytt innlegg. Jeg kan fortsette å bla lenge. Det jeg egentlig sitter og kjenner på, er der fortsatt.
Jeg har ikke gått over den grensen. Jeg vil ikke gjøre det heller. Men nå sitter jeg på enda et hotellrom med telefonen i hånden og lurer på om sexlivet jeg knapt stilte spørsmål ved i årevis, allerede er over.
