Flørten går fint helt til jeg foreslår at vi faktisk skal møtes. Jeg kan tulle med en mann jeg synes er attraktiv, merke at han virker interessert, og så kjenne at alt stopper opp når vi skal lage en konkret avtale. Jeg spør ikke om vi har en framtid sammen. Jeg prøver å finne ut om vi i det hele tatt kommer til å se hverandre.
Jeg er en kvinne i begynnelsen av trettiårene, er godt trent og har en litt gutteaktig stil. Jeg trives med livet mitt, har egne interesser og hobbyer og bygger opp karrieren min. Akkurat nå ønsker jeg ikke et forhold. Jeg vil gjerne ha en fast sexpartner, uten de store forpliktelsene. For meg er ikke det noen motsetning. Selv om vi ikke skal være kjærester, vil jeg gjerne kunne stole på at vi får til å møtes.
Mennene jeg blir interessert i, er som regel omtrent like attraktive som meg selv, så langt jeg kan vurdere noe så subjektivt. Vi har en leken tone, og noen ganger virker de svært interesserte. Men når vi skal gjøre noe med det, trekker de seg, blir upålitelige eller lar det renne ut i sanden. Når det skjer flere ganger, begynner jeg å lure på hva jeg ikke får med meg.
Jeg er autistisk, og jeg lurer på om det har noe å si at jeg er så direkte. Jeg pleier ikke å erklære rett ut at jeg vil ha sex. Det er mer naturlig for meg å foreslå at vi kan treffes uten forventninger om et forhold. Da viser jeg interesse uten å love noe jeg ikke kan stå inne for. Jeg vil ikke antyde at vi kan bli kjærester for å få til et møte her og nå.
Det som forvirrer meg, er at noen av disse mennene har uforpliktende sex med andre. Jeg mener ikke at de derfor burde ønske det med meg. Tiltrekning fungerer ikke slik, og ingen skylder meg sex bare fordi vi tilsynelatende ser etter det samme. Likevel blir det vanskelig å slå seg til ro med at de rett og slett ikke liker uforpliktende sex. Jeg opplever et sprik mellom interessen under flørten og det som skjer etterpå.
Jeg lurer på om noe av spenningen for enkelte ligger i at en kvinne kan bli forelsket i dem, selv om de ikke ønsker et forhold selv. Kanskje forsvinner noe av den når jeg er åpen om hva jeg vil. Eller kanskje jeg har tolket flørten feil, og interessen aldri var så sterk som jeg trodde. Jeg vet ikke hvorfor de trekker seg. Dette er spørsmål jeg sitter med, ikke noe mennene har fortalt meg.
Jeg omgås mange musikere, kunstnere og folk i et ganske alternativt miljø. Det kan påvirke hvilke forventninger vi har, uten at jeg vet helt hvordan. Det er uansett ikke et miljø der jeg automatisk ville trodd at et forslag om noe uforpliktende skulle vekke oppsikt. Kanskje er det også derfor jeg blir overrasket når det ikke blir noe av.
Nå har det gått måneder siden jeg sist hadde sex. Jeg kan være trygg på meg selv og likevel bli forvirret av at en god flørt så sjelden fører til at vi møtes. Jeg lurer fortsatt på om det blir mindre fristende når jeg sier tydelig hva jeg vil, eller om jeg har oppfattet flørten som en tydeligere invitasjon enn den var.
