Sexlysten min er der fortsatt. Det er nettopp det som gjør dette vanskelig å forklare. Jeg vil ha seksuell nytelse, men jeg vil heller ordne det på egen hånd enn å ha sex med kvinnen jeg har vært sammen med i tre år.
Jeg er 31, og dette er i praksis mitt andre forhold. Sexlivet vårt er ikke særlig bra, og jeg tar min del av ansvaret for det. Vi fikk en vanskelig start. Jeg hadde lite erfaring med både dating og sex, selv om jeg hadde prøvd å få det til. Den historien forsvant ikke bare fordi jeg fikk kjæreste.
Jeg hadde gått i årevis uten å være i et forhold. De årene betyr noe for meg. Jeg opplever at hun ikke forstår hvordan det var, eller hvordan det fortsatt preger synet mitt på meg selv. Jeg vet heller ikke alt om det hun har opplevd. Men jeg føler meg misforstått, og det påvirker også sexlivet vårt.
Jeg går ikke rundt og tenker at jeg er en taper. Likevel er det lett å bli hard mot meg selv når jeg merker hvor lite erfaring jeg har. Jeg har fått kjæreste, men det betyr ikke at jeg har blitt trygg på meg selv som kjæreste.
Etter hvert som jeg ble mer misfornøyd med forholdet, trakk jeg meg unna sex. Jeg har innsett at jeg liker å onanere bedre. Det gir meg mer nytelse, og det er det jeg foretrekker når jeg vil tilfredsstille meg selv. Det er ikke bare en nødløsning fordi vi ikke har sex sammen.
Slik jeg selv opplever det, har jeg fortsatt lyst. Jeg kjenner ikke til noe fysisk problem som hindrer meg i å ha sex. Jeg kan derfor ikke forklare det med at jeg aldri er i humør. Det er ubehagelig å innrømme at jeg fortsatt vil ha seksuell nytelse, men ikke nødvendigvis sex med kjæresten min slik ting er nå.
Jeg skjønner at dette kan være vondt å høre for henne. Men jeg vil ikke legge ord i munnen på henne eller late som jeg vet nøyaktig hva hun føler. At jeg får dekket mine behov på denne måten, betyr ikke at hennes behov blir dekket.
Kanskje vil hun ha en kjæreste hun passer bedre sammen med seksuelt. Jeg aksepterer at hun kan velge å gå og finne ham. Foreløpig er situasjonen uavklart. Det har verken vært noe brudd eller noen samtale som har løst dette. Jeg prøver å være ærlig, selv om jeg regner med at folk vil dømme meg for det jeg forteller.
Jeg har ingen enkel forklaring utover det jeg selv opplever. Jeg lurer fortsatt på om andre kjenner seg igjen.
