Vi skal spise middag sammen på fredag. Jeg har allerede sagt at vi kanskje kan dra hjem til meg etterpå, men at det ikke er noe løfte. Det er helt greit for ham. Han kjører gjerne til byen min bare for middagen. Så langt er vi enige. Det jeg ikke klarer å se for meg, er hvordan vi eventuelt går fra en første date til å prøve rollene vi har snakket om hele uka: han som dominant, jeg som underdanig.
Jeg er 27, og han er 33. Vi fant hverandre på Feeld. Med tidligere kjærester har jeg som regel likt å være den mer underdanige under sex. Jeg har prøvd enkelte ting, men vi utforsket aldri rollene så mye som jeg hadde lyst til. Det nye er at jeg nå møter en mann nettopp for å prøve dette sammen.
På melding har vi funnet tonen. Vi er fysisk tiltrukket av hverandre, men vi snakker også helt vanlig om dagen vår, og han får meg til å le. Han sier at han har mer erfaring, og det er også inntrykket mitt. Så langt virker han respektfull og svarer gjerne når jeg spør om noe. Men dette er det jeg kjenner til etter en uke med meldinger. Vi har ennå ikke møttes ansikt til ansikt.
Vi har snakket om grenser og blitt enige om stoppord. Samtidig har vi prøvd oss litt fram med små regler i flørten: en melding om morgenen, lekne poeng for å være flink pike og kommentarer til skrivefeilene mine. Han krever ikke at jeg alltid bruker en bestemt tiltaleform, eller at jeg plutselig skal innrette hele livet etter ham. Foreløpig er det mest flørting, med noen få rammer.
Det er fortsatt plass til at jeg er meg selv. Jeg tuller og kan være litt ertende og vrang på lek. På melding skjønner jeg som regel når vi bare fleiper, og når han svarer i rollen som den dominante. Jeg lurer på om jeg vil være like avslappet når vi møtes. Når vi skriver, kan jeg tenke meg om før jeg svarer. Det blir annerledes å sitte rett overfor ham.
Det er egentlig ikke middagen jeg er nervøs for. Det er det som kanskje kan skje etterpå. Hvis vi trives sammen og jeg vil ha ham med hjem, hvordan blir de første minuttene? Jeg ser ikke for meg at jeg straks finner meg til rette i rollen og lar ham ta ledelsen helt uten å bli forlegen. Kanskje jeg ler fordi jeg er nervøs, selv om jeg har lyst til å være der.
Jeg lurer på om det ville hjelpe å be ham forklare litt om hva vi kunne prøve. Vi har snakket om hva som er greit og ikke, men det er ikke det samme som å forstå hvordan vi begynner. Jeg vet en del om hva jeg liker. Jeg vet ennå ikke hvordan det vil kjennes å utforske akkurat dette med ham.
Han har vært tydelig på at middagen ikke trenger å føre til noe mer. Foreløpig har vi en avtale, en uke med god kjemi på melding og en begynnelse jeg gleder meg til, men ikke helt klarer å forestille meg.
