Tenk deg at en kvinne og en mann blir kjent på nettet. De snakker sammen en stund før de møtes. På den andre daten får hun lyst på ham og foreslår at de har sex. Jeg er nysgjerrig på hva han tenker akkurat da: Hører han at hun har lyst på ham, eller antar han at hun ikke har så mange andre å velge mellom?
Det er to ganske forskjellige måter å forstå det samme initiativet på. Han kan ta det som et uttrykk for at hun har lyst på ham. Eller han kan bruke initiativet hennes som en grunn til å se ned på henne. Ingenting i dette tenkte eksemplet forteller om andre menn er interessert i henne, om hun ønsker seg kjæreste, eller om hun helst vil ha noe uforpliktende. Vi vet bare at hun har lyst på sex med ham og sier det.
Jeg skjønner godt at det kan føles fint når noen viser så tydelig at de har lyst på en. Hun tar sjansen på å bli avvist. Han slipper å lure på om stemningen er god nok til at han kan ta initiativ selv. Kanskje blir han smigret, oppglødd eller lettet over at interessen er gjensidig. Likevel vet vi ikke om han vil si ja.
Han kan like henne og ønske å vente. Kanskje hadde han ikke sett for seg at de skulle gå så fort fram. Det kan også hende at han ikke kjenner den samme kjemien. Jeg ville ikke tatt noen av de reaksjonene som bevis på at hun gjorde noe galt ved å spørre. Å si rett ut at man har lyst på noen, betyr ikke at begge vil det samme akkurat da.
Men «desperat» er en langt større påstand. Da antar han at hun tar hvem som helst som er tilgjengelig, i stedet for at hun har valgt akkurat ham. Hva i eksemplet tilsier det? Hun kan rett og slett være tiltrukket av ham. Jeg ser ikke hvorfor det skulle bli mindre troverdig fordi hun tør å si det.
Så er det spørsmålet om han ser på henne som en mulig kjæreste eller bare en å ha noe kortvarig med. Et tidlig initiativ til sex avgjør ikke det heller. Ønsker han noe uforpliktende, kan han bli glad for forslaget uten å se for seg et forhold. Vil han bli bedre kjent med henne med tanke på noe seriøst, vet han fortsatt ikke om hun ønsker det samme. Når hun vil ha sex, og hva slags forhold hun ønsker seg, er ikke det samme spørsmålet.
Jeg synes også det er forskjell på å like forslaget og å respektere kvinnen som kommer med det. Han kan ha veldig lyst på sex og samtidig dømme henne for å ta initiativ. Det sier noe om hvordan han mener en kvinne bør vise lyst. Det beviser ikke at hun mangler andre muligheter. At han sier ja, gjør ikke antakelsen hans riktigere.
Et forslag er heller ikke et løfte om fortsettelsen. At hun foreslår sex på andre date, betyr ikke at hun har bestemt seg for hva hun vil på den tredje, eller at de har avtalt å bare treffe hverandre. De har nylig møttes. Selv om lysten er tydelig, er det mye de ennå ikke vet om hverandre.
Det jeg ville høre fra ham, er hans eget svar: om han har lyst på sex, om tempoet passer, og hva han håper det kan bli mellom dem. Hun har sagt hva hun vil. Han kan være like tydelig tilbake.
