Noen ganger er samtalen vår egentlig ferdig. Så går det noen timer, og han sender et nytt spørsmål eller begynner å snakke om noe helt annet. Det haster ikke, og som regel handler det ikke om jobb. Han har bare funnet enda en grunn til at vi skal fortsette å prate.
Jeg er 37, han er 27, og vi jobber sammen i New York. Den siste måneden har vi sendt meldinger så mye at praten fortsetter på fridagene også. Vi går sjelden tomme for ting å snakke om. Vi har bare ikke snakket om hvorvidt det er noe romantisk mellom oss.
Vi hadde lett for å snakke sammen ansikt til ansikt før meldingene ble en så stor del av kontakten. Den gode praten fortsatte på melding. Etter hvert ble jeg betatt av ham. Det var ingen kjærlighetserklæring eller noe stort romantisk øyeblikk som utløste det. Jeg merket bare at jeg likte ham som mer enn en hyggelig kollega.
Vi snakker om dagen vår, familien, filmer, mat, fremtidsplaner og alt mulig annet som dukker opp. Jobben er sjelden tema. Det legger jeg merke til. Praktiske beskjeder mellom kolleger ville jeg ikke ha grublet så mye over. Men vi velger å dele langt mer enn det vi trenger for å gjøre jobben.
Han husker detaljer fra ting jeg har fortalt, og spør hvordan det går med noe jeg holder på med. Av og til forklarer han hvorfor det tok tid før han svarte, uten at jeg har spurt. Siden jeg liker ham, legger jeg selvfølgelig merke til sånt. Det gjør samtalene personlige, selv om personlig kontakt ikke nødvendigvis betyr romantisk interesse.
For han flørter ikke. Han gir meg ikke komplimenter og har ikke tatt noe romantisk initiativ. Tonen kan være leken, men meldingene er vennskapelige. Jeg vet mye om hvor ofte han vil snakke med meg. Hva han ønsker med kontakten, vet jeg langt mindre om.
Situasjonen er komplisert av flere grunner som jeg ikke har gått inn på. Aldersforskjellen på ti år og det at vi er kolleger, er en del av situasjonen. Men jeg kan ikke bruke det som en forklaring på hans vegne. Kanskje er han tiltrukket av meg og lar være å vise det. Kanskje har han bare funnet noen han trives veldig godt med å snakke med. Meldingene kan passe med begge deler.
Det er vanskelig å være nøktern når jeg allerede er betatt. At han husker en liten detalj, betyr mer for meg når jeg håper at han også er interessert. Jeg vil ikke avfeie oppmerksomheten hans, men heller ikke lese inn flørt som kanskje ikke er der.
Foreløpig fortsetter vi å snakke som venner, av og til med en leken tone, men aldri romantisk. At jeg liker ham, er jeg ikke i tvil om. Hva han føler, prøver jeg fortsatt å finne ut av.
