Det er en jeg ser nesten hver dag som jeg har lyst til å be ut. Jeg har ikke gjort det. Først prøver jeg å finne ut hvordan jeg avslutter noe som aldri skulle være seriøst.
Jeg er 29 og har truffet en kvinne på min egen alder i omtrent en måned. Hun var tydelig fra starten: Hun ville ha noe uforpliktende. Hun hadde mye å gjøre og ting i livet hun måtte finne ut av. Jeg sa at det var greit, selv om jeg allerede visste at jeg ønsket meg et fast forhold der vi bare var sammen med hverandre.
Det er den siste delen som gjør dette litt vanskelig. Hun sa hva hun kunne tilby, og jeg takket ja. Nå merker jeg forskjellen på å si ja i starten og å ha det bra med at det fortsetter slik. En måned er ikke lenge, men det har vært nok til at jeg skjønner at dette ikke er noe jeg vil holde på med særlig mye lenger.
Jeg vil ha muligheten til å bygge et forhold med noen som ønsker det samme. Det gjør ikke hennes ønsker mindre rimelige. Hun har heller ikke lovet meg et forhold og deretter trukket seg. Jeg har ingen grunn til å legge skylden på henne for at det vi ble enige om, ikke passer meg.
Den jeg gjerne vil bli bedre kjent med, gjør at dette ikke bare er et teoretisk spørsmål. Jeg lar være å spørre om vi skal finne på noe sammen. Jeg vet ikke om det kunne blitt noe mellom oss; vi har jo ikke engang avtalt en date. Men før jeg spør, vil jeg gjerne si fra til kvinnen jeg treffer om at dette ikke fungerer for meg.
Samtidig lurer jeg på om jeg gjør dette større enn nødvendig. Hun ville ha noe uforpliktende, så kanskje synes hun det er unødvendig med en samtale om at jeg vil avslutte. Kanskje vil hun likevel gjerne vite at jeg ikke ønsker å fortsette. Begge deler er gjetninger. At hun sa «uforpliktende», forteller meg ikke hva hun mener om akkurat dette.
Selv «slå opp» høres litt voldsomt ut etter en måned uten det faste forholdet jeg er ute etter. Det er som om jeg skal avslutte et forhold vi aldri ble enige om å ha. Det jeg vil si, er egentlig mer konkret: Jeg ønsker ikke å fortsette slik. Jeg trenger ikke framstille det vi har som mer seriøst enn det er, bare for å kunne avslutte.
Jeg ber henne heller ikke om lov til å date noen andre. Det finnes ikke noe nytt forhold hun skal godkjenne. Jeg vil bare unngå å la henne tro at alt fortsetter som før, mens jeg begynner å se etter noe annet.
Jeg tror jeg kommer til å si fra. Om hun synes samtalen er nødvendig, vet jeg fortsatt ikke. Og den jeg ser nesten hver dag, er fremdeles en jeg har lyst til å be ut. Jeg har ikke spurt ennå.
