Torsdag morgen avlyste hun daten vi endelig hadde fått på plass. Vi skulle møtes samme kveld, etter at hun var ferdig med undervisningen, på en kafé i nærheten av der hun bodde. Hun trodde ikke hun rakk det likevel. Jeg sa at det var greit, og at hun kunne foreslå en annen dag.
Det kom ikke noe nytt forslag. Fram til da hadde hun gitt meg flere grunner til å tro at hun ville treffe meg.
Jeg er 23 og bor i Storbritannia. Vi hadde matchet på Hinge, og hun hadde nylig kommet fra Kina for å lære engelsk. Vi hadde skrevet meldinger, sendt talemeldinger og snakket på video. Det var mer enn et par fine profilbilder og noen korte svar. Hun sa at hun likte måten jeg tenkte på, kalte meg moden og sa at hun likte meg enda bedre etter at jeg hadde hjulpet henne med noe. Hun hadde også lyst til å møtes.
Jeg prøvde å hjelpe til der jeg kunne. Hun var ny i landet og strevde iblant med engelsken. Hun spurte hvordan hun kunne formulere setninger, og ba om hjelp til andre ting også. Først oppfattet jeg det som en del av det å bli kjent. Når jeg ser tilbake, legger jeg mer merke til hvor ofte samtalene dreide seg om det hun trengte hjelp til.
Som regel var det jeg som holdt praten i gang. Jeg opplevde ikke at hun var særlig nysgjerrig på livet mitt. Hun sa at hun likte meg, men jeg følte at det var opp til meg om vi skulle fortsette å snakke sammen.
Vi hadde allerede flyttet på avtalen én gang fordi hun var opptatt. Etter at hun fortalte meg hvor hun bodde, ble vi enige om torsdag. Det var en forskjell på å si at vi burde møtes, og å ha avtalt både dag og sted. Nå virket det som om det faktisk skulle bli noe av.
Etter avlysningen ble det stadig mindre kontakt. Noen dager senere sa jeg at det føltes ensidig. Det vi hadde, føltes ikke lenger så ekte som jeg først hadde trodd. Hvis hun ikke var interessert, ville jeg heller at hun sa det rett ut.
Hun svarte bare med en beklagelse. Jeg takket for den og spurte direkte om hun fortsatt var interessert. Jeg ville sette pris på et ærlig svar, uansett hva det var. Hun leste meldingen, men svarte ikke på flere dager, selv om hun så ut til å være aktiv på WhatsApp.
Jeg vet ikke om hun mistet interessen, eller om jeg hadde misforstått hvor interessert hun var i starten. Jeg hadde forsøkt å ta hensyn til språkvanskene og til at hun nylig hadde flyttet. Men det var mine mulige forklaringer. Hun hadde ikke gitt meg noen.
Til slutt skrev jeg igjen. Jeg sa at jeg hadde gitt det tid, men at mangelen på kommunikasjon hadde skuffet meg. Så oppdaget jeg at hun hadde fjernet matchen vår på Hinge.
I profilen hennes sto det at hun ønsket ekte kontakt, enten det ble noe langvarig eller kortvarig, og at hun ikke var ute etter tilfeldig sex eller spill. Jeg hadde ikke oppfattet det som et løfte om å date meg. Hun hadde selvfølgelig lov til å ombestemme seg. Jeg lurer fortsatt på om det hjalp å be om svar en gang til. Men jeg ba henne ikke om å føle noe hun ikke følte.
Hun har fortsatt kontakten min på WhatsApp og har ikke blokkert meg der. På Hinge er matchen borte. Spørsmålet hun leste, står fortsatt ubesvart.
