Vi gikk og kikket på bøker i en bokhandel da kjæresten min tok opp at vi kunne gifte oss. Da kunne jeg bli med på helseforsikringen hans. Etter omtrent to år sammen kunne det ha vært en samtale om framtiden vår. Men han hadde et bestemt vilkår: Ingen måtte få vite det.
Jeg er 25 og fyller 26 mot slutten av året. Da mister jeg dekningen gjennom forsikringen til foreldrene mine, og jeg har vært bekymret for hva jeg skal gjøre. Jeg jobber deltid fordi det var den stillingen jeg fikk, samtidig som jeg studerer på heltid. En fulltidsjobb ved siden av studiene ville blitt vanskelig. Å finne en forsikring jeg har råd til, er et reelt problem for meg.
Han er 32 og la det fram som en praktisk løsning. Han sa at et ekteskap ville gi meg forsikring, og at vi ville få skattefordeler. Det var argumentene hans. Jeg hadde ikke undersøkt hva dette faktisk ville innebære for oss. Men jeg skjønte tanken om at et par kan snakke om framtiden samtidig som de prøver å løse et problem her og nå.
Det jeg ikke skjønte, var hvorfor vi måtte holde det hemmelig. Han foreslo ikke bare at vi skulle droppe et stort bryllup. Slik han forklarte det, skulle ingen få vite at vi var gift. Forsikringssituasjonen forklarte hvorfor vi snakket om ekteskap akkurat nå. Den forklarte ikke hvorfor alle andre måtte holdes utenfor.
Jeg ble også skuffet over måten han foreslo det på. Det sa jeg til ham. Jeg syntes det var en lite romantisk måte å ta opp ekteskap på, og jeg ville ikke ha det sånn. Det var i praksis et nei. Likevel var det hemmeligholdet jeg fortsatte å lure på etterpå. Et mer romantisk frieri ville ikke ha forklart den delen.
For meg er det forskjell på å velge en stillferdig vielse sammen og å få beskjed om at ekteskapet må skjules. Jeg ville blitt kona hans uten at de rundt oss ante at noe hadde forandret seg. Det handlet dermed ikke bare om hvorvidt jeg ville gifte meg med ham. Jeg måtte også kunne leve med å holde det hemmelig.
Jeg vet ikke hvorfor han ønsker det, og jeg vil ikke anklage ham for noe bare fordi jeg ikke forstår ham. Det var selve kravet som ga meg en dårlig følelse. Vi har vært kjærester i to år. Nå kom han med en mulig løsning på noe jeg har gått og bekymret meg for, men med et vilkår jeg slett ikke hadde sett for meg.
Jeg hadde allerede sagt at jeg ikke ville gifte meg på den måten. Jeg var fortsatt urolig for forsikringen. Nå var det også noe jeg ikke forsto ved mannen som tilbød seg å hjelpe meg med den.
