For snart tre måneder siden fortalte mannen min at han ikke lenger hadde de samme romantiske følelsene eller den samme seksuelle lysten som før. Han visste ikke hvorfor. Vi var i vårt første år som gift, etter fem år med avstandsforhold. Endelig bodde vi sammen, og likevel satt jeg med følelsen av at han ikke ville ha meg.
Jeg er 25, og han er 31. Da vi bodde hver for oss, kunne vi knapt holde fingrene fra hverandre når vi møttes. Vi klinte, kysset og tok på hverandre. Jeg trengte ikke lure på om han hadde lyst på meg. Det merket jeg. Jeg skjønte at hverdagen under samme tak ville bli annerledes enn besøkene, men jeg hadde ikke sett for meg at så mye av nærheten skulle bli borte.
Forandringen kom gradvis etter at vi flyttet sammen og giftet oss. En periode hadde vi sex omtrent én gang i måneden. Når jeg tok initiativ, ble jeg som regel avvist. Likevel sier ikke antallet ganger så mye om det som gjorde vondt. Han ville sjelden kline lenger, og tok nesten aldri initiativ til lidenskapelige kyss. Å holde hender syntes han plutselig var barnslig.
Når vi først hadde sex, kunne det kjennes mekanisk, med lite forspill. Det var vanskelig å kjenne igjen mannen jeg hadde vært sammen med på avstand. Jeg savnet å merke at han hadde lyst på meg, også gjennom de små tingene som før skjedde av seg selv. Jeg ville ikke måtte be om alt som fikk meg til å føle meg ønsket.
Den alvorlige samtalen vår førte faktisk til en bedring. Nå har vi sex fire–fem ganger i måneden, og noen av gangene er det ordentlig lidenskapelig. Det vil jeg ikke avfeie bare fordi jeg fortsatt savner andre sider ved forholdet vårt. Noe har blitt bedre. Men jeg forstår fremdeles ikke hvorfor lysten hans forandret seg, og det har han heller ikke kunnet forklare.
Jeg har spurt om han ser på porno. Han sier nei. Nylig kom jeg likevel på en samtale fra tiden da vi var kjærester på avstand. Han tok selv opp porno, og det hørtes ut som om han så på det. Han ba meg også være ærlig om jeg så på det selv. Den gangen virket det som et helt uproblematisk tema for ham. Nå lurer jeg på hvordan det henger sammen med det han sier i dag.
Det beviser ikke at han lyver. At han kanskje så på porno for flere år siden, sier ikke hva han gjør nå. Jeg har ingen bevis for at han bruker det, og langt mindre for at han er avhengig. Samtidig vet jeg hvor fristende det er å finne en forklaring når jeg har følt meg avvist så lenge. En konkret årsak ville gjort endringen lettere å forstå. Men det betyr ikke at mistanken min stemmer.
Jeg vil ikke anklage ham urettferdig eller snoke i privatlivet hans for å få svar. Jeg ser at han noen ganger har ordentlig lyst på meg igjen. Likevel savner jeg også mannen som tok hånden min uten å synes at vi hadde blitt for voksne til det.
