Hun jeg dater, ba meg forrige helg om å ta en pause fra den ukentlige pubquizen. Hun ville ha et sted der hun kunne koble av uten å tenke på hvordan det gikk mellom oss. Det stedet var tilfeldigvis også der jeg hadde møtt den samme vennegjengen hver torsdag i nesten tre år.
Jeg er 29, hun er 28, og vi har datet i omtrent en måned. Fram til denne praten hadde det gått veldig bra. Jeg syntes det var fint å treffe noen gjennom noe jeg allerede likte å gjøre. At det etter hvert kunne bety at jeg måtte slutte å møte opp, hadde ikke falt meg inn.
Hun begynte å komme på quizen for noen måneder siden. De fleste på laget var venner av meg fra før. Jeg hadde altså ikke trengt meg inn i hennes faste gjeng og bestemt meg for å bli. Jeg var der allerede. Fast inventar er kanskje ikke den mest forlokkende beskrivelsen av en mann man nettopp har begynt å date, men den sier noe om hvor lenge jeg har vært med.
Hun forklarte at hun ikke ville blande dating og vennekrets helt ennå. Quizen var et sted hun dro for å slappe av, og hun ville kunne være der uten å bekymre seg for oss to. Hun sa at hun ikke prøvde å kontrollere meg. Jeg skjønner ønsket om litt rom når man bare har datet en måned. Noe som var helt uformelt før, kan føles annerledes når man også må forholde seg til den man dater.
Det var løsningen hennes jeg stusset på. For at hun skulle få litt avstand, måtte jeg droppe noe jeg hadde holdt på med lenge før vi møttes. Hun ville kunne dra dit uten meg, men det var jo der jeg pleide å treffe vennene mine. Jeg kunne lettere forstå behovet hennes enn hvorfor det var jeg som skulle holde meg unna.
Jeg sa at jeg ikke kom til å slutte å se vennene mine hver torsdag bare fordi vi datet. Det betydde ikke at jeg mente vi måtte gjøre alt sammen. Jeg reagerte på akkurat hvilken aktivitet hun ville at vi skulle gjøre hver for oss. Én måned med dating burde ikke uten videre sette en strek over nesten tre år med quizkvelder.
Jeg vet fortsatt ikke hva hun håper denne pausen skal føre til, eller hvor lenge «en stund» er. Kanskje hun faktisk synes det er vanskeligere å slappe av når jeg er der. Det var forklaringen hun ga, og jeg har ikke grunnlag for å finne på en annen. Jeg skjønner at hun vil ha et sted for seg selv. Jeg synes bare det er urimelig å be meg holde meg unna akkurat dette stedet.
For henne er quizen et sted å koble av. For meg er det fortsatt torsdag med den samme gjengen. Det har jeg sagt at jeg ikke vil gi slipp på.
