Kjæresten min sendte fem meldinger der hun ba om unnskyldning. Så ble det stille igjen. Tidligere hadde jeg spurt om vi kunne snakke i telefonen, uten å få svar på en time. Unnskyldningene kom nesten med en gang jeg sa at jeg skulle prate med noen kompiser på nett. Endelig hørte jeg fra henne, men jeg visste fortsatt ikke hvor vi sto.
Vi har vært sammen i nesten tre år. Jeg er 24, hun er 23. Nylig fortalte en av de mannlige vennene hennes at jeg snakket med en annen kvinne, og antydet at det foregikk mer enn det. Denne vennen har jeg aldri møtt. Vi kjenner ikke hverandre. Derfor var det ekstra vanskelig å forstå hvordan han kunne fortelle kjæresten min hva jeg angivelig drev med.
Hun konfronterte meg, og jeg forklarte min side. Jeg hadde ikke vært utro. Samtalene jeg hadde hatt med andre kvinner, handlet om jobb. Det hadde vært hektisk på jobb, og jeg hadde uansett ikke vært mye ute. Jeg hadde ikke noe hemmelig møte å forklare eller et annet forhold å skjule. Jeg prøvde å svare på en anklage som ikke stemte med det som hadde skjedd.
Etter den samtalen trakk hun seg unna. De fleste meldingene mine ble stående ubesvart. Hun svarte fortsatt av og til når jeg sa at jeg skulle legge meg eller hadde våknet, så vi hadde ikke mistet kontakten helt. De små hverdagsmeldingene var der fremdeles. Samtalen jeg egentlig trengte, så derimot ut til å bli stadig vanskeligere å få til.
Det var derfor det føltes så merkelig da jeg spurte om vi kunne ringes. Hun hadde svart på den forrige meldingen min mindre enn to minutter tidligere. Så spurte jeg om vi kunne snakke, og det gikk en time uten svar. Hun hadde jo nettopp svart meg. Jeg visste ikke hva som endret seg da jeg ville høre stemmen hennes.
Til slutt skrev jeg at jeg skulle prate med noen kompiser på nett. Da svarte hun med en gang. Fem separate meldinger med unnskyldninger. Jeg ville forstå hva hun ba om unnskyldning for, og om det betydde at vi endelig kunne snakke sammen. Et øyeblikk kjentes det som om hun prøvde å nærme seg meg igjen. Men så ble det stille, uten at vi hadde fått avklart anklagen eller hvorfor hun hadde trukket seg unna.
Jeg elsker henne. Det har ikke forsvunnet selv om jeg ikke forstår det som skjer nå. Likevel har en annen tanke begynt å melde seg: Tenk om hun anklager meg fordi hun selv er utro? Jeg har ingen bevis. At hun trekker seg unna, har gjort meg mistenksom, men det forteller meg ikke hva hun faktisk gjør. Jeg har holdt mistanken for meg selv i stedet for å komme med enda en anklage vi ikke får avklart.
Foreløpig er de mange unnskyldningene det siste jeg har hørt fra henne. Fem meldinger der hun sa unnskyld. Så ble det stille igjen.
