Han jeg holder på med, spør stadig hvorfor jeg ser så ukomfortabel ut på bilder. Hvorfor smiler jeg sånn? Kan jeg ikke smile naturlig? Så ler han, og jeg vet ikke om han prøver å hjelpe eller gjør narr av noe jeg allerede synes er vanskelig.
Jeg er 23, han er 27, og vi har holdt på i over et år. Jeg liker ham skikkelig godt. Akkurat det er enkelt å svare på. Hva vi egentlig er, er vanskeligere. Etter all denne tiden omtaler jeg oss fortsatt som noen som har et eller annet på gang.
En annen ting gjør det hele mer komplisert. Mens han viste meg noe på mobilen sin, fikk jeg ved et uhell se meldinger som overbeviste meg om at han snakker med minst én annen jente. Selv snakker jeg ikke med noen andre. Det betyr ikke at vi har avtalt å være eksklusive, og meldingene beviser ikke at han har brutt et løfte. Men han som opptar så mye av tankene mine, har flere samtaler gående.
Da er det vanskeligere å tenke at han bare er litt klønete når han kommenterer bildene. Uten meldingene kunne jeg kanskje tenkt at han bare prøvde å få en sjenert jente til å slappe av. Nå lurer jeg også på hvor hardt jeg prøver å få bekreftelse fra en som fortsatt ser seg om etter andre. Jeg liker ham, men det gjør ikke forskjellen mellom oss mindre.
Jeg var ukomfortabel foran kameraet lenge før han begynte å kommentere det. Han har ikke oppdaget en skjult feil jeg trengte hjelp til å finne. Når han ber meg se mindre anspent ut, får jeg bare enda en ting å tenke på: Nå synes det visst også at jeg prøver å smile. Jeg skal holde et smil til bildet er tatt, men helst få det til å se ut som jeg ikke tenker på det.
Jeg vet ikke hva han mener med det. Kanskje han tror at han oppmuntrer meg, og at latteren gjør det hyggelig. Kanskje han synes ertingen er morsommere enn jeg gjør. Det som plager meg, er at han tar det opp igjen og igjen. Jeg trenger ikke kjenne hensikten hans for å merke at jeg ikke blir mer avslappet av å høre det en gang til.
Likevel nøler jeg med å kalle det slemt. Fordi jeg liker ham, vil jeg gjerne tro at han mener det godt. Men hvor mye jeg liker ham, sier ingenting om hvor hensynsfull han er mot meg. Det hadde vært fint om jeg kunne være like sikker på begge deler.
Han sier at jeg bør smile naturlig. Jeg lurer fortsatt på hva han ser når han ser på meg, og om det er meningen at vi skal le sammen.
