Kona mi har sagt at hun ikke er seksuelt tiltrukket av meg lenger. Hun sier fortsatt at jeg er en god far og en god partner. Hun vil ikke at vi skal gå fra hverandre. Jeg har planer om å søke om skilsmisse ved slutten av året.
Jeg får det ikke til å henge sammen. Hun ser noe i ekteskapet vårt som hun vil beholde. For meg er den seksuelle tiltrekningen en viktig del av det å være sammen, og jeg klarer ikke helt å se hvordan vi skal fortsette uten den.
Det første jeg tenkte, var at jeg måtte ha gjort noe galt. Men jeg vet fortsatt ikke hva det skulle være. Jeg har prøvd så hardt, og derfor er det vanskelig å ta inn det hun sier. Jeg kan ikke peke på én bestemt feil og tenke at hvis jeg bare retter den opp, kommer tiltrekningen tilbake. Selv de fine tingene hun sier om meg, gjør meg usikker på hva mer jeg kan gjøre.
Det betyr noe for meg at hun synes jeg er en god partner og far. Jeg vil ikke avfeie det bare fordi jeg er såret. Men når hun samtidig sier at den seksuelle tiltrekningen er borte, føles det som om jeg får til mye av det et ekteskap krever, mens noe vesentlig mellom oss likevel har forsvunnet.
Jeg har lest om forskjellen på sterk seksuell tiltrekning og kjærlighet som varer over tid. På papiret skjønner jeg skillet. Å ha lyst på noen og å sette pris på livet man har sammen, er ikke nødvendigvis det samme. Jeg vet bare ikke hvordan den forklaringen skal hjelpe meg i ekteskapet vårt.
For henne går det tydeligvis an å ville bli, selv om gnisten er borte. For meg endrer det hvordan jeg ser for meg framtiden vår. Det betyr ikke at jeg vet alt hun føler. Ønsket hennes om å fortsette er også reelt, selv om det ikke gir meg svar på det som gjør vondt.
Jeg tar meg i å lure på om hun rett og slett har gått lei av meg. Det er en mulig forklaring, men hun har ikke sagt at det er slik. Jeg vet ikke hvorfor tiltrekningen forsvant, og jeg vil ikke gjøre frykten min til en anklage.
Jeg synes ikke hun er et dårlig eller ondt menneske fordi følelsene hennes har endret seg. Det hadde vært enklere å gjøre henne til skurken, men det ville ikke vært rettferdig. Det hun forteller, kan såre meg uten at jeg tror hun ønsker å såre meg.
Planen min er å søke om skilsmisse ved slutten av året. Jeg har ikke kommet dit ennå. Fram til da vil jeg fortsatt prøve å forstå hva som skjedde, selv om et svar ikke nødvendigvis vil endre det jeg bestemmer meg for.
