Da mannen min fortalte at en kvinnelig kollega hadde sagt at hun hadde følelser for ham, ville jeg vite nøyaktig hva hun hadde sagt. Han hadde allerede avvist henne. Likevel ville jeg høre hele samtalen, ikke bare kortversjonen. Plutselig tenkte jeg annerledes på at de gikk på jobb på samme sted hver dag.
Hun hadde sagt at hun visste at han var gift og elsket kona si. Selv var hun også gift, men ikke lykkelig. Hun visste at det var galt å si det, men ville likevel fortelle ham hva hun følte. Slik han gjenga det, var det ingen misforståelse om hvorvidt han var ledig. Hun visste om meg før hun sa noe.
Han svarte tydelig. Det var leit at hun var ulykkelig, men han elsket kona si og var lykkelig gift. Han beskrev ikke ekteskapet vårt som vanskelig eller antydet at hun bare hadde valgt feil tidspunkt. Ut fra det han fortalte meg, ga han henne ingen grunn til å vente seg noe romantisk mellom dem.
Det betyr mye for meg. Vi har vært sammen i elleve år, og han har aldri vært utro. Jeg stoler fullt og helt på ham. Jeg vil ikke bruke noe han selv valgte å fortelle, som et bevis mot ham. Det var han som fortalte meg om samtalen. Jeg hadde ikke avslørt en hemmelighet han prøvde å skjule.
Det jeg stadig kommer tilbake til, er mandag til fredag. De jobber på samme sted. At han sa nei, betyr ikke at de aldri skal se hverandre igjen. Jeg vet hva han svarte, men ikke hvordan det blir å møtes på jobb etterpå. Den delen av hverdagen hans er jeg ikke med på.
Og så er det kommentarene hun kommer med om det han spiser og drikker. Han sier at hun blir opprørt hvis hun mener noe er usunt, og sier at han ikke bør få det i seg fordi det skader helsa. Før jeg visste om følelsene hennes, ville jeg kanskje ikke ha tenkt så mye over det. Nå lurer jeg på hvor personlig den omtanken er. Kommentarene beviser ikke at det foregår noe mellom dem. Men de gjør det vanskeligere å slutte å tenke på det hun sa.
Hvorfor hun er ulykkelig i sitt eget ekteskap, kan bare hun forklare. Jeg har bare det mannen min har fortalt, og jeg vet ikke hva hun håpet han skulle gjøre med den betroelsen. Jeg vet at hun fortalte om følelsene sine til en mann hun visste var gift og elsket kona si. Det gjør meg urolig, selv om jeg er glad for svaret han ga.
Jeg skulle gjerne hørt fra noen som har stått i dette: å stole på mannen sin og samtidig vite at en kvinne han møter på jobb, ønsker noe mer. Jeg føler meg nedfor og usikker, og jeg vet ennå ikke hva jeg skal gjøre med det. Han har sagt at han elsker meg. De jobber fortsatt sammen. Jeg prøver å forholde meg til begge deler.
