Vi har vært på fem dater. Jeg er 60, og hun er 51 og jobber som sykepleier. Hun liker å holde hender, klemme og få ryggmassasje. Hun har også sagt rett ut at hun ikke liker å kysse. Jeg satte pris på at hun sa det så tydelig. Det tok litt lengre tid å finne ut hva jeg selv følte om det.
Hun har lyst til at vi skal bli mer fysiske med hverandre. Jeg blir litt rådvill når jeg prøver å se for meg hvordan det blir uten et ordentlig, langt kyss. Jeg liker å holde henne i hånda. Jeg liker når hun trekker meg inntil seg for å gi meg en klem. Så kommer det gjerne et øyeblikk der jeg ellers ville lent meg inn for å kysse henne, og blitt der en stund. Nå legger jeg ekstra godt merke til det øyeblikket, for jeg vet at hun heller vil gjøre noe annet.
Jeg har aldri tenkt så mye på kyssing at jeg ville nevnt det hvis noen spurte meg hva jeg ønsket meg i et forhold. Hadde de spurt om jeg likte det, ville jeg sikkert bare sagt «ja, selvfølgelig» og gått videre. Nå tenker jeg på hvor godt jeg liker å kline, også på kvelder der det er alt vi gjør.
Det føles rart å tenke at jeg kanskje skal slutte å treffe henne etter fem dater fordi hun ikke liker å kysse. Hun har vært tydelig på hva hun liker, og det er mye jeg liker ved å være nær henne. Men hver gang jeg ser for meg at vi blir mer intime, tenker jeg på hvor mye jeg kommer til å savne å kysse. Jeg begynner å lure på om det er nok til at jeg vil gi meg her.
