Jeg er 24, og oralsex har blitt det jeg har aller mest lyst på når jeg er intim med noen. Det gjelder både å gi og å få. Å kalle det en preferanse føles nesten litt svakt, med tanke på hvor mye av lysten min som dreier seg om akkurat dette for tiden.
Jeg føler meg ikke tilfreds uten lenger. Andre former for sex gir meg ikke like mye, og ting som kunne tenne meg før, vekker knapt noen interesse nå. Jeg ender stadig tilbake ved det samme.
På én måte er det fint å vite så tydelig hva jeg liker. Når jeg tenker på hva jeg har lyst til, trenger jeg ikke lete etter svaret. Samtidig har nettopp den sikkerheten begynt å gjøre meg urolig. Det føles mindre som å ha en favoritt og mer som å slite med å ha glede av noe annet.
Jeg har tatt meg selv i å kalle det en avhengighet. Så intenst oppleves det, men jeg vet ikke om det ordet faktisk passer på det som skjer. Jeg hadde bare ikke sett for meg at én bestemt ting skulle bli så avgjørende for om jeg føler meg tilfreds.
I tillegg har jeg en fantasi jeg ikke har gjort noe med: en trekant der jeg kunne gi og få den typen oppmerksomhet samtidig. Jeg har aldri hatt en trekant. Foreløpig er det bare en tanke, men den frister veldig.
Det er også det som får meg til å nøle. Jeg er redd for at det å prøve kan gjøre lysten enda sterkere, og at jeg blir mer opptatt av noe som allerede tar så stor plass.
Jeg er nysgjerrig på opplevelsen, men også urolig over hvor mye jeg ønsker meg den. Ville det å prøve gjort meg mindre nysgjerrig, eller ville jeg gått derfra med enda mer lyst på det?
