Moren til barnet mitt og jeg har hatt et av-og-på-forhold i omtrent åtte år. Før jeg forteller hva jeg fant, må jeg være ærlig om min egen del av dette: Bruddene har som regel vært min feil. Det kan jeg ikke utelate bare fordi det er jeg som er såret nå.
Da vi ble sammen igjen sist, la jeg merke til noe på Snapchaten hennes. Der var en eks fra videregående som hun tydeligvis hadde hatt kontakt med helt siden begynnelsen av forholdet vårt.
Det var ikke bare det at hun hadde en eks på Snapchat. Det var mønsteret jeg oppdaget. Hver gang vi gikk fra hverandre, begynte hun å skrive og flørte med ham igjen. Når vi fant tilbake til hverandre, skjulte hun profilen hans.
Hun sier at hun ikke skrev med ham mens vi var sammen. Men vi har også hatt vanskelige perioder der vi ga hverandre litt rom, og da tok hun kontakt med ham også. Det er de periodene jeg ikke vet hvordan jeg skal forstå. Var vi fra hverandre, eller var vi fortsatt et par som hadde det vanskelig?
Jeg fant det ut ved å gå gjennom telefonen hennes. Hun hadde sovnet ved siden av meg mens hun brukte TikTok, og jeg tok en titt. Jeg hadde en følelse av at noe var galt, men det gjorde det ikke greit å snoke. Jeg krysset en grense, og det jeg fant, har fått meg til å lure på om hun også gjorde det.
Det som plager meg mest, er at det alltid var ham. Gjennom alle bruddene og alle gangene vi ble sammen igjen, var den samme personen der. Jeg trodde hver ny start betydde at vi valgte forholdet vårt på nytt. Nå lurer jeg på hva det valget betydde for henne.
Jeg skjønner skillet hun trekker: Hun sier kontakten skjedde når vi ikke var sammen. Jeg vet også at jeg har mye av ansvaret for at vi stadig havnet der. Ingen av delene gjør dette mindre vondt.
Jeg vet ikke om utroskap er riktig ord. Jeg vet ikke hvordan jeg skal vurdere kontakt under et brudd opp mot kontakt i en vanskelig periode. Og etter åtte år med å finne tilbake til hverandre vet jeg ikke hvordan vi skal gjøre det denne gangen.
