I snart et år har jeg kjent en mann jeg aldri helt vet hvordan jeg skal beskrive. En venn, iblant. En jeg har flørtet med, absolutt. Vi er begge i begynnelsen av trettiårene, og likevel har selv det å si hei til hverandre til tider blitt komplisert.
Det har vært tiltrekning mellom oss før, men det ble aldri noe av. En av oss var opptatt, eller begge var det. Vi har også hatt kleine perioder hvor vi nesten ikke snakket sammen. Tidligere i sommer trodde jeg likevel at vi endelig hadde blitt ordentlige venner.
Så ba han meg ut. Etter all usikkerheten virket jo det ganske tydelig. Bortsett fra at han aldri avtalte noen date. I stedet begynte han å unngå meg.
Det handlet ikke bare om at han sluttet å ta initiativ. Vi klarte knapt å få øyekontakt eller hilse. En jeg hadde trodd var vennen min, hadde bedt meg ut og deretter gjort det vanskelig å møtes helt vanlig. Jeg brukte noen uker på å komme over det.
Stoltheten fikk seg definitivt en knekk først. Men under det lå savnet etter vennskapet jeg trodde vi hadde. Jeg lurte stadig på om jeg hadde gjort noe galt uten å skjønne det. Hadde jeg misforstått noe? Hadde jeg tråkket så grundig feil at det kunne forklare oppførselen hans?
Til slutt sluttet jeg å vente på et svar. Noen ganger tar vennskap slutt uten at man får vite hvorfor. Jeg bestemte meg for å godta det og gå videre.
Vi støtte fortsatt på hverandre ganske ofte. Som regel var det kleint, iblant litt vennlig, akkurat nok til at vi slapp å være uhøflige. Jeg ble vant til at det var sånn kontakten vår var.
Så, for noen dager siden, begynte han å snakke med meg. Samtalen varte i en time. Han fortalte om livet sitt, åpnet seg om følsomme ting og var varm og vennlig. Noe av det han sa, gjorde det lettere å forstå hvorfor han hadde trukket seg unna. Den timen var det lett å være sammen igjen.
Siden har han fortsatt å være vennlig, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal møte det. Jeg hadde vent meg til avstanden han skapte. Nå nærmer han seg igjen, uten at det er tydelig hva det betyr.
Jeg er glad for å forstå litt mer av det som skjedde med ham. Men jeg skjønner fortsatt ikke hva som skjer mellom oss. Prøver han å bli venner igjen? Og hvorfor nå, etter at jeg endelig hadde godtatt at vi ikke var det?
