I omtrent to år så jeg på homseporno. Jeg så mye porno generelt, og fantasiene mine endret seg etter hvert som jeg lette etter nytt materiale. Til slutt ville jeg finne ut hvordan det jeg fantaserte om, ville føles sammen med et annet menneske.
Da jeg møtte en mann, ble svaret et annet enn jeg hadde ventet. Jeg hadde sett for meg at det skulle være en sammenheng mellom det som tente meg på skjermen, og det jeg ville kjenne når vi var sammen. I stedet ble jeg ukomfortabel nesten med en gang.
Vi kysset bare i noen sekunder. Jeg likte ikke følelsen, og den faste kroppen hans kjentes annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Jeg ble ikke fysisk opphisset. Forventningene jeg hadde kommet med, ble ikke til lyst da vi faktisk var der.
Han merket at jeg ikke hadde lyst. Vi stoppet, og etter hvert satt vi bare på senga og snakket.
Det var slik møtet endte. To mennesker som hadde tenkt å ha sex, ble sittende og prate fordi det ikke fungerte. Akkurat den muligheten hadde ikke vært med i fantasien min. Jeg hadde tenkt på hvordan det kunne bli å gjennomføre den, men ikke på at jeg kanskje ikke ville like det.
Uken etter møtte jeg en kvinne. Det var en helt annen opplevelse. Tiltrekningen kom med en gang, kroppen reagerte, og det var intenst godt. Etter hvor lite lyst jeg hadde kjent uken før, var forskjellen slående.
Jeg satt igjen med følelsen av at bifil ikke var en beskrivelse som passet meg. Jeg opplevde også at pornovanene mine hadde påvirket hva jeg trodde jeg ville ha. Det var konklusjonene jeg trakk ut fra mine egne opplevelser. Jeg kunne ikke vite sikkert hvorfor fantasien hadde fristet, eller hvorfor akkurat det møtet med mannen hadde føltes så feil.
Det jeg visste, var at jeg ville slutte å se porno. I to år hadde jeg fulgt det som fanget interessen min på en skjerm. Etter de to svært forskjellige ukene bestemte jeg meg for å la skjermen være.
