Fram til for noen måneder siden hadde jeg egentlig aldri hatt lyst på noe uforpliktende. Jeg er 24, har nylig kommet ut av et forhold og har visst blitt nysgjerrig på det nå. Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal gå fram.
Jeg liker tanken på å møte noen uten å være på jakt etter en ny kjæreste. Men så prøver jeg å se for meg hvordan det faktisk skjer, og da stopper det opp. Hvor møtes vi? Hva sier jeg? Når går praten over til å bli en invitasjon?
Jeg har prøvd datingapper og vært ute på bar. På bar blir jeg så nervøs at jeg ikke snakker med noen. Jeg kan godt være interessert i å møte en mann, men jeg klarer ikke nødvendigvis å vise det.
På appene får jeg i det minste startet en samtale. Der er jeg usikker på hvor direkte jeg skal være. Sier jeg bare at jeg er ute etter noe uforpliktende? Er det greit å åpne med det, eller pleier folk å bli litt kjent før de tar det opp?
Så skal man jo møtes også. Jeg lurer på om kvinner vanligvis går på en date med fyren først, selv om ingen av dem ønsker et forhold. Jeg vil gjerne kjenne hvordan det er å sitte overfor ham før jeg bestemmer meg for om jeg har lyst til noe mer.
Jeg bor alene. Det høres i utgangspunktet praktisk ut, men jeg ville ikke vært komfortabel med å bli med en fremmed hjem. Å invitere en mann jeg nettopp har møtt, hjem til meg, føles heller ikke helt enkelt. Det bor mange andre i boligkomplekset mitt, men det gjør meg bare trygg til en viss grad.
Når jeg prøver å forestille meg noe uforpliktende, ender jeg dermed med å gruble over hvor vi skal dra, og hvem jeg slipper inn døra. Jeg har lyst, men jeg vil føle meg trygg på både personen og situasjonen.
Jeg vil gjerne høre fra kvinner som har funnet ut hva som fungerer for dem. Møter dere folk på apper eller på bar? Tar dere en date først? Og når dere bor alene, hvordan avgjør dere om dere føler dere trygge nok til å invitere noen hjem?
