Partneren min tok nylig mot til seg og fortalte at han tenner på å bli ydmyket. Jeg er glad for at han klarte å si det til meg. Samtidig aner jeg ikke hvordan jeg skal se for meg å delta uten å føle at jeg er slem mot en jeg er glad i.
Jeg er 27, og han er 28. Jeg har stort sett holdt meg til det kjente og har ikke utforsket så mye utover det. Det jeg vet, er at jeg liker å bli dominert og få ros. Å være den som får den oppmerksomheten, føles naturlig for meg.
Det han fortalte om, ville kreve noe annet av meg, i hvert fall slik jeg foreløpig forstår det. Når jeg prøver å forestille meg å ydmyke ham, går tankene rett til det å være ondskapsfull. Jeg vil ikke såre ham, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skille den frykten fra opplevelsen han faktisk ønsker seg.
Der har jeg tydeligvis noe å forstå. Han fant mot til å fortelle om en lyst, mens jeg fortsatt prøver å skjønne hva den innebærer for ham. Jeg vil ikke at min første, engstelige tolkning skal få stå som forklaring på det han mener.
Vi er også begge bekymret for dynamikken vi allerede har. Han lurer på om vi kan gå tilbake til at han dominerer meg og gir meg ros etter å ha utforsket dette. Jeg lurer på det samme. Jeg elsker den delen av forholdet vårt, og tanken på at den kan føles annerledes etterpå, betyr mye for meg.
Jeg vil gjerne høre fra folk som har erfaring med slik lek, fra begge sider. Hva liker de ved det? Hvordan oppleves forskjellen mellom en rolle man selv ønsker, og en fornærmelse som faktisk sårer? Jeg tar også gjerne imot lesestoff. Jeg er en nerd; noe gjennomtenkt å lese ville gitt nysgjerrigheten min et sted å begynne.
Før noe skjer, vil jeg snakke grundigere med ham. Hva mener han med ydmykelse? Hva ønsker han fra meg, og hva ville føles feil for en av oss? Kan jeg se for meg å like rollen han ønsker at jeg skal ta? Det er de spørsmålene jeg sitter med, samtidig som jeg tenker på det vi allerede har, og som jeg er så glad i.
