Her om dagen nevnte jeg ganske avslappet for en annen kvinne at mannen min og jeg av og til liker rollespill og å onanere sammen. Hun så på meg som om jeg hadde foreslått å ofre en geit. Jeg hadde visst feilvurdert stemningen i samtalen.
For meg var det bare noe vi gjør sammen innimellom. Jeg syntes ikke opplysningen krevde et så voldsomt ansiktsuttrykk. Men der satt hun.
Det er litt spesielt å oppdage at noe du selv synes er nokså vanlig, kan høres oppsiktsvekkende ut for andre. Du begynner med en løs kommentar om ekteskapet ditt og ender med å lure på om du nettopp har røpet at du tilhører et hemmelig selskap.
Jeg prøvde verken å skryte, utfordre henne eller anbefale noe. Mannen min og jeg liker å leke oss på den måten av og til. Det var hele historien. Det skulle ikke komme noen presentasjon etterpå.
Men reaksjonen hennes gjorde meg nysgjerrig. Er dette noe andre par også gjør, men lar være å nevne? Er rollespill mer uvanlig enn jeg har trodd? Eller høres det bare mer dramatisk ut når man nevner to private ting i samme setning?
Ett ansiktsuttrykk forteller meg selvfølgelig ikke hva alle andre driver med. Jeg vet ikke engang nøyaktig hvilken del hun reagerte på. Jeg har bare et blikk å gå etter, og blikk er elendige til å oppgi kilder.
Jeg forventer ikke at alle skal ha de samme interessene. Har man ikke lyst til noen av delene, er jo det helt greit. Det som overrasket meg, var avstanden mellom hvor hverdagslig jeg mente kommentaren, og hvor forbløffet hun virket.
Så jeg er nysgjerrig på hvordan andre par har det. Er dette kjent terreng, noe dere liker sammen innimellom? Eller har jeg brukt ordet «vanlig» med litt større selvsikkerhet enn jeg har grunnlag for?
