Hvis kjæresten min ba meg hente tingene hennes hos eksen, ville mitt første spørsmål vært hvor mye det var snakk om. Dels handler det om grenser. Dels handler det om hvorvidt jeg må legge ned baksetene.
Som tenkt situasjon virker det ganske enkelt: Hun har noen eiendeler et sted, hun vil ha dem tilbake, og jeg er tydeligvis ledig for transportoppdrag. Det finnes verre tjenester å be kjæresten sin om.
Jeg ville nok dratt hvis hentingen var avtalt på forhånd og alle visste at jeg kom. Hente tingene, si takk og dra igjen. Jeg hadde ikke hatt noe behov for å markere meg overfor en annen mann mens jeg sto der med eiendelene til kjæresten min i armene. Selve bærejobben ville nok holdt meg tilstrekkelig ydmyk.
Men jeg ville gjerne visst hvorfor hun ønsket at akkurat jeg skulle gjøre det. Passer det dårlig for henne? Eller er det meningen at jeg skal dukke opp for å sende et signal? Jeg hjelper gjerne til med et ærend. Hvis jeg også skal være et budskap, må vi snakke om det først. Det er greit å vite hvilken jobb man har før man ringer på.
Og hva er egentlig «tingene hennes»? Det er en formulering med imponerende spennvidde. Det kan bety én pose. Det kan også bety alt som gjør at han fortsatt ikke får brukt gjesterommet sitt. Forskjellen har en del å si for både tidsbruken og humøret på hjemveien.
Så ja, jeg ville sannsynligvis gjort det, så lenge vi hadde en tydelig avtale og jeg visste omtrent hva jeg skulle hente. Men før jeg sa endelig ja, ville jeg spurt om det var trapper.
