En fiktiv datesatire.
På profilen sto det 39. Over kaffekoppen fortalte han at han egentlig var 50.
«Appen lar meg ikke endre det», sa han.
Dette var tydeligvis en app med svært sterke meninger om fødselsåret hans.
En teknisk feil med romantiske fordeler
Jeg kunne ha datet en mann på 50. Det var ikke tallet som gjorde samtalen vanskelig. Det var at jeg nå måtte bruke en del av første date på å finne ut hvilken informasjon som var ment bokstavelig.
Han forklarte at han uansett følte seg yngre.
«Det gjør strømregningen min også når jeg lar være å åpne den», sa jeg. «Tallet pleier å stå der likevel.»
Han lo. Jeg var ikke helt sikker på at vi hadde kommet videre.
En forklaring trenger ikke bli min oppgave
Det finnes selvfølgelig profiler med feil opplysninger. Men han hadde kunnet skrive riktig alder tydelig i teksten eller nevne den før vi møttes. I stedet kom opplysningen etter at jeg hadde satt av kvelden.
«Jeg ville bare få en sjanse», sa han.
Det var antakelig den ærligste setningen så langt. Den forklarte valget. Den gjorde det ikke mer sjarmerende.
Jeg sa at jeg ikke ønsket en ny date. Han mente jeg var for opptatt av alder.
Det var en ryddig måte å unngå emnet på. Han hadde brukt elleve færre år for å komme forbi filteret mitt. Nå prøvde han å bruke én setning for å komme forbi innvendingen.
Jeg betalte kaffen min. Den kostet det det sto på menyen. Det var hyggelig med et tall jeg kunne stole på.
