Et fiktivt dilemma mellom voksne.
Etter tre års ekteskap bestemte Emily og Jake seg for å utforske et åpent forhold. De avtalte en felles intim opplevelse med en venninne. Underveis ble Jake urolig og trakk seg.
Senere oppdaget Emily at han hadde hatt privat kontakt med venninnen i en måned uten å fortelle henne det.
Å stoppe og å skjule er to ulike spørsmål
Jake hadde rett til å stoppe når han ikke lenger ønsket å delta. Den retten gjaldt også Emily og venninnen. Ingen måtte fortsette fordi de allerede hadde sagt ja tidligere.
De skjulte meldingene var et annet spørsmål. Hva inneholdt de? Hvilke avtaler hadde Emily og Jake faktisk gjort om kontakt med andre? Hadde venninnen fått samme informasjon som Emily?
Et åpent forhold betyr ikke at alle former for hemmelighold er akseptable. Det betyr heller ikke at Emily kunne anta at venninnen visste hva Jake hadde fortalt hjemme.
Pause før nye avtaler
Emily kunne si at hun ikke ønsket flere felles opplevelser mens tilliten var uavklart. Hun trengte ikke delta i noe nytt for å bevise at hun var åpen eller lite sjalu.
Jake måtte svare for egne handlinger uten å gjøre sjalusien til en unnskyldning for skjult kontakt. Emily kunne spørre om det hun trengte å forstå, uten at målet ble varig overvåking av telefonen hans.
Hva et nytt forsøk ville kreve
Hvis begge ønsket å fortsette, måtte de beskrive grensene konkret: kontakt med andre, hva som deles på forhånd, og hva de gjør når én vil ta en pause. Venninnen hadde også egne grenser og kunne velge å trekke seg helt.
De kunne få hjelp til samtalene, men ingen samtaleform kunne garantere at tilliten kom tilbake. Ansvar måtte vises i handling over tid.
Emily kunne også avslutte forholdet. Et nytt forsøk krever at begge ønsker det; et brudd krever ikke enighet om at grunnene er gode nok.
