Kona mi og jeg har sex høyst én gang i måneden. Noen ganger går det to måneder. Jeg vet at det kan høres ofte ut for noen som har gått mye lenger uten, og jeg merker at jeg begynner å sammenligne før jeg engang har fått sagt at jeg er frustrert.
Men for meg er det for sjelden. Jeg er 34 og har mer sexlyst enn henne, og tiden mellom hver gang føles lang. Når vi først har sex, begynner jeg å lure på om det egentlig er et problem jeg kan ta opp. Så går ukene igjen, og frustrasjonen er tilbake.
Det er alltid jeg som tar initiativ. Det gjør det også vanskelig å forstå hvordan hun har det. Jeg vet når jeg har lyst på henne, for det er jeg som prøver å få i gang noe. Jeg vet mye mindre om hvordan lysten kjennes for henne, eller om hun savner sex i ukene mellom.
Noen ganger lurer jeg på om hun kan være aseksuell. Men det er noe jeg lurer på, ikke noe jeg vet. Jeg ser hvor ofte vi har sex. Jeg kan ikke se hva hun ønsker for seg selv, eller hvordan hun opplever de månedene som går.
Derfor er jeg nysgjerrig på erfaringene til kvinner som har vært på hennes side av en sånn forskjell. Forsvant lysten? Hadde dere fortsatt behov for seksuell utløsning, men foretrakk å ordne det selv? Merket dere fraværet av sex på samme måte som partneren deres gjorde? Eller opplevde dere tiden mellom helt annerledes?
Jeg synes det er flaut hvor forskjellig min egen opplevelse virker. Mer enn et par dager uten orgasme er vanskelig for meg, mens hun tilsynelatende kan gå i månedsvis. Jeg tar meg i å føle meg ekkel fordi jeg har lyst så ofte. Samtidig sier jo ikke min lyst noe om hva hun ønsker.
Jeg vet ikke om hun opplever sexlivet vårt som et problem. Selv teller jeg ukene, og så føler jeg meg rar fordi jeg teller. Dere som har vært i hennes situasjon: Hvordan var egentlig den lange tiden mellom hver gang for dere?
