Kjæresten min skulle vise meg noe på telefonen sin da det dukket opp meldinger mellom ham og eksen. Jeg var 21, og han var 22. Fram til da hadde jeg aldri gått gjennom telefonen hans.
Han prøvde først å skjule meldingene. Det var derfor jeg ba om å få se dem. Jeg hadde ikke lett etter noe, og jeg hadde i hvert fall ikke vært på jakt etter en samtale med eksen hans. Men nå hadde jeg sett at den var der, og at han ikke ville at jeg skulle lese den.
Da han viste meg samtalen, så jeg at han hadde skrevet at han elsket henne.
Han forklarte at hun skulle føde. Det var grunnen han ga meg til at han hadde skrevet det. Jeg kunne forstå at det var et stort øyeblikk i livet hennes. Likevel satt jeg der og lurte på hvorfor kjæresten min fortalte eksen at han elsket henne, og hvorfor han først hadde prøvd å skjule det.
Så oppdaget jeg at deler av samtalen manglet. Meldingene var tydelig avbrutt, og jeg spurte ham om det. Han innrømmet at han hadde slettet meldinger fordi han visste at de ville gjøre meg lei meg eller sint.
Jeg skulle altså forstå det han hadde skrevet ut fra en sammenheng jeg ikke lenger kunne lese. Han hadde allerede bestemt hvilke deler jeg skulle få se, før jeg i det hele tatt visste at samtalen fantes. Jeg kunne lese meldingen som sto igjen, og høre forklaringen hans, men ikke se resten selv.
Jeg gjorde det slutt. Jeg visste ikke alt som hadde skjedd mellom dem, og det fikk jeg heller ikke vite av å gå. Det jeg satt igjen med, var kjærlighetserklæringen, forklaringen om fødselen og innrømmelsen av at han hadde slettet ting han trodde ville såre meg.
Jeg lurer fortsatt på hvordan andre ville ha oppfattet dette. Var det feil av meg å gjøre det slutt på det grunnlaget? Og når deler av samtalen allerede var borte, kunne jeg egentlig vite om han hadde vært utro?
