Det var bare et gruppebilde i et innlegg fra en venn. Flere mennesker samlet, deriblant to menn jeg har hatt noe på gang med. Plutselig satt jeg og gransket en forbindelse jeg helst ville latt være en teoretisk mulighet.
Jeg er 28. I 2021 holdt jeg på med en fyr som nå er 30. Han bor i en annen delstat, og fysisk fungerte det aldri helt mellom oss. Vi sluttet å treffes, men beholdt en god tone. Ingen dramatisk avslutning, ingenting som måtte forklares eller ryddes opp i.
Så begynte jeg å holde på med en annen i januar 2025. Han er 29, og vi tok bachelorgraden på samme universitet. Vi begynte likevel ikke å snakke sammen før jeg hadde noen spørsmål om jusstudiet. Jeg liker ham veldig godt. Det er derfor et helt vanlig bilde plutselig føles så ladet.
De kjenner noen av de samme menneskene gjennom en studentforening. Det visste jeg allerede. Men det er forskjell på å vite at to personer kan havne i samme rom, og å se dem stå sammen på et bilde. Der var de. Jeg satt i en annen delstat og sto for hele den kleine stemningen alene.
Så vidt jeg vet, møtes de bare når denne felles vennen samler folk. Jeg vet ikke om de er nære. Jeg vet heller ikke hva noen av dem vet om meg og den andre. Dermed har jeg god plass til å forestille meg en ubehagelig samtale som kanskje aldri kommer.
Det som overrasket meg mest, var hvor fort jeg skammet meg. Jeg begynte å ønske at jeg aldri hadde gitt den første fyren en sjanse, selv om det var flere år før dette nye begynte. Jeg tenker «ung og dum» om meg selv den gangen. Det er ganske hardt sagt om en som bare prøvde å finne ut om noe kunne fungere.
Han jeg liker, har verken konfrontert meg eller spurt om noe. Foreløpig finnes det bare et bilde og en forbindelse mellom oss som jeg ikke får ut av hodet. Skal jeg fortelle at jeg pleide å holde på med den andre, eller gjør jeg et bilde fra en felles venn til en samtale vi egentlig ikke trenger?
