Det er en kvinne på treningssenteret mitt som jeg alltid har vært litt nervøs rundt. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor. Lenge spurte jeg henne ikke ut. Jeg var heller ikke spesielt opptatt av å prøve meg, men nylig tenkte jeg at det kunne være hyggelig å gå på en date og se hvordan vi kom overens.
Det var hun som foreslo kaffe. Mens vi pratet, fortalte hun at hun traff en fyr, men holdt mulighetene åpne fordi han var usikker. Vi hadde det veldig hyggelig sammen.
Etterpå begynte hun å sende meg morsomme videoer og hjerter i meldingene sine. Det var nytt. Jeg prøvde å ikke bygge en hel teori på et lite digitalt hjerte, men var absolutt villig til å vurdere bevismaterialet.
Noen dager senere spurte jeg henne uttrykkelig om hun ville på date. Hun sa ja.
Hun hadde ikke lyst til å dra på standup eller ut og spise, og ingen av oss var særlig innstilt på å gå ut. Jeg var sliten den dagen, så jeg foreslo å lage mat hjemme hos meg og se en film. Jeg så for meg en avslappet kveld der vi kunne bli bedre kjent.
Jeg er tiltrukket av henne. Jeg hadde vært åpen for fysisk nærhet hvis vi begge ønsket det. Men jeg foreslo ikke leiligheten fordi jeg forventet at noe skulle skje. Dessverre følger det ingen fotnote med en invitasjon som forklarer alle hensiktene bak den.
Hun avlyste med en gang. Hun sa at hun ikke var komfortabel med å være alene hjemme hos en fyr. Hun forklarte også at hun og den andre fyren fortsatt traff hverandre, selv om de ikke datet offisielt lenger.
Det respekterte jeg. Jeg hadde ikke tenkt å diskutere hva hun burde føle seg komfortabel med. Men etter det har hun ikke svart på meldingene mine.
Nå går jeg gjennom invitasjonen i hodet og føler at jeg rotet til noe som virket lovende. Kaffen gikk bra. Hun takket ja til en date. Så foreslo jeg å være hos meg, og dermed ble det ingen planer.
Jeg vet ikke om invitasjonen endret inntrykket hennes av meg, om det handlet om den andre fyren, eller om det er noe annet jeg ikke har fått med meg. Jeg vet bare at det pleide å komme videoer og hjerter. Nå venter jeg på svar.
