Jeg har aldri vært særlig pratsom når jeg er intim med noen. Jeg reagerer og lager små lyder, men hele setninger kommer sjelden av seg selv. Hvis noen snakker til meg, klarer jeg å svare. Det kan bare ta et par forsøk å få ordene i riktig rekkefølge.
Inntil nylig har jeg vært helt komfortabel med det. Tidligere partnere har stusset litt over hvor stille jeg er, noen mer enn andre, men de godtok det. Det gjorde jeg også. Jeg lå ikke der og ønsket at jeg hadde mer å si. Stillheten var bare en naturlig del av opplevelsen min.
Jeg har truffet min nåværende kvinnelige dominante partner i to måneder. Vi har funnet tonen på en måte som føles ganske stor etter så kort tid. Sammen med henne har jeg oppdaget preferanser jeg ikke hadde forstått hos meg selv. Jeg har lært mye, og en viktig del av det jeg liker ved øktene våre, er å se hvordan hun reagerer.
Nå skal vi snart ha en økt med sanselek, blant annet en periode der jeg ikke kan se henne. Hun tok nylig opp at hun var litt bekymret for hvordan det ville bli. Jeg får så mye ut av ansiktsuttrykkene hennes, og hun kan selv bli stille når jeg gir lite tilbakemelding med ord.
Det hun sa, ble værende hos meg. Jeg har sikkert hjulpet bekymringen litt på vei ved å gruble, men det ligger også et konkret spørsmål der: Hva skjer med samspillet vårt når jeg ikke kan se henne og ingen av oss sier særlig mye?
Jeg har lyst til å prøve å bruke stemmen mer. Jeg forventer ikke at setningene plutselig skal komme lett når selv et vanlig svar kan stokke seg. Små endringer virker mer overkommelige, særlig hvis de gjør det lettere for henne å forstå hvordan jeg har det og selv få glede av det vi gjør.
Samtidig vet jeg ikke hvor mye jeg kan øve fram, og hvor mye som må komme naturlig. Det at jeg ønsker å si noe, betyr ikke at ordene dukker opp akkurat når jeg trenger dem.
Derfor vil jeg gjerne høre fra andre som kjenner igjen denne stillheten. Hvordan begynte dere å si litt mer uten å føle at dere spilte en rolle? Jeg vil at hun skal høre meg. Jeg prøver fortsatt å finne ut hva jeg er komfortabel med å si.
