Noen ganger ser jeg at kjæresten min og en bestemt venninne er pålogget samtidig. Da lurer jeg straks på om de snakker sammen. Det eneste jeg egentlig har sett, er at to mennesker bruker telefonene sine. Likevel er det nok til at tankene begynner å gå.
Før vi ble sammen, sendte hun ham bikinibilder. Jeg så også meldinger som jeg oppfattet som flørtete. Han er enig i at de var det, men sier at han aldri har vært tiltrukket av henne. For ham har hun alltid vært en venn.
Søsteren hans har også prøvd å berolige meg. Hun skal ha spurt ham rett ut om han noen gang kunne blitt interessert i denne kvinnen. Svaret hans var et klart nei.
Det forvirrende er at jeg tror på ham. Jeg går ikke rundt med en skjult overbevisning om at han venter på sjansen til å forlate meg for henne. Likevel gjør de gamle meldingene det vanskeligere å slappe av med dette vennskapet enn med de andre vennskapene hans.
Hun oppmuntret ham til å trene, drive med sport og holde seg aktiv. Det er ting han liker. Men jeg klarer noen ganger å gjøre også det til en sammenligning: Fikk hun fram noe i ham som jeg ikke får fram?
Han vet at vennskapet gjør meg urolig. Vi har kranglet om det, og nå bekymrer jeg meg iblant for at han har sluttet å snakke med henne bare for å unngå å gjøre meg opprørt. Den tanken hjelper heller ikke. Jeg vil ikke at han skal tilpasse vennskapene sine etter reaksjonene mine eller føle at han må skjule en uskyldig samtale.
Så ser jeg dem pålogget samtidig igjen, og får lyst til å spørre.
Jeg skjønner jo logikken. At de er pålogget samtidig, betyr ikke at de skriver til hverandre. At de skriver sammen, ville ikke automatisk bety flørting. Samtalen kunne vært helt hverdagslig, og jeg ville likevel kjent behovet for å vite.
Vi har snakket nok om dette til at jeg forstår hvor slitsomt det kan bli hvis jeg stadig trenger nye forsikringer. Jeg vil ikke at hver ubehagelige følelse skal bli noe han må stå til rette for.
Det vanskelige er å ikke vite. Hvordan kan jeg se de to pålogget, kjenne den vante trangen til å sjekke og faktisk la det ligge, uten å bruke resten av kvelden på å late som om jeg har det fint?
