Jeg er nysgjerrig på hun du ikke hadde sett for deg at du skulle falle for. Hun du begynte å treffe uten å tenke at det kunne bli noe seriøst. Kanskje hun ikke var din vanlige type. Kanskje du ikke var ute etter et forhold i det hele tatt, uansett hvem du møtte.
I starten likte du å være sammen med henne, men planene strakte seg ikke lenger enn til neste gang dere skulle ses. Det var en tiltrekning der, eller en nysgjerrighet som gjorde at dere fortsatte å møtes. Hvis noen hadde spurt hvor det bar, hadde du antakelig ikke hatt noe særlig svar.
Det er det som skjedde etterpå, jeg gjerne vil høre om. Ble du mer tiltrukket av henne etter hvert som du ble kjent med henne? Var det noe ved måten hun viste at hun var glad i deg på, som traff deg uventet? Eller ble det du hadde tenkt i begynnelsen, gradvis mindre viktig jo mer tid dere tilbrakte sammen?
«Hun var ikke min type» kan jo bety mye. Det kan handle om utseende, personlighet eller bare at hun var annerledes enn dem du hadde vært sammen med før. Endret førsteinntrykket seg? Eller oppdaget du at det egentlig sa ganske lite om hvordan dere kunne ha det sammen?
Jeg vil særlig høre fra menn som oppriktig ikke hadde tenkt å gå inn i et seriøst forhold. Var det et bestemt øyeblikk da du skjønte at følelsene hadde forandret seg? Eller så du det først i ettertid, da lysten til å treffe henne hadde blitt til et ønske om å ha henne i livet ditt?
Jeg ser ikke for meg noen bestemt slutt på historien. Jeg lurer på hva som gjorde forskjellen. Noe hun gjorde, noe du fikk vite om henne, eller alle de små stundene som etter hvert betydde mer enn du hadde ventet. Når ble hun du traff helt uforpliktende, til en du var redd for å miste?
