Jeg fant ut at partneren min hadde et forhold til en han hadde møtt på jobb. Kontakten fortsatte også når de var borte fra hverandre. På reise eller hjemme i hjemlandet sendte de fortsatt seksuelle meldinger til hverandre. Avstanden hadde ikke satt en stopper for noe. Da jeg oppdaget det, måtte jeg også ta inn over meg hvor mye som hadde foregått uten at jeg visste det.
Jeg bestemte meg for å gi ham en ny sjanse. Det var mitt valg, selv om jeg var både såret og sint. Nå mistenker jeg at de har begynt å snakke sammen igjen. Jeg vet det ikke sikkert, og jeg vil ikke omtale en mistanke som et faktum. Likevel er jeg tilbake ved det samme spørsmålet: Hvis han liker henne så godt, hvorfor er han fortsatt sammen med meg?
Vi har ikke vært intime siden jeg oppdaget forholdet. Det er han som ikke vil. Vi er altså fortsatt sammen, men det er en avstand mellom oss som jeg ikke vet hvordan jeg skal forstå. Jeg valgte å prøve igjen. Det betyr ikke at jeg kan få nærheten tilbake bare ved å være villig.
Når vi snakker om det, trekker han frem ting jeg sa under krangelen etter at jeg fant det ut. Jeg ba ham om å «være en mann», og jeg kalte ham billig. Det var harde ord. Jeg var rasende, men jeg prøver ikke å late som ordene var greie. Han sier at de såret ham.
Det kan jeg ta inn over meg uten å forstå hva det betyr for oss nå. Er han fortsatt så såret etter krangelen at han ikke ønsker nærhet? Vil han egentlig fortsette forholdet? Jeg vet ikke hvor mye forklaringen hans gir meg svar på, særlig når jeg samtidig lurer på om han har kontakt med henne igjen.
Det vanskeligste å forstå er at han blir, samtidig som han ikke virker interessert i å være nær meg. Jeg vil ikke finne på en forklaring på hans vegne eller bestemme meg for at jeg vet hva han føler. Jeg vil forstå hvorfor han velger å bli. Hvis han vil være sammen med henne, hvorfor går han ikke? Og hvis han vil være sammen med meg, hva er det han blir for?
