Jeg er 36, forsørger meg selv og er stolt av det jeg har fått til. Jeg har ingen gjeld og en grei sparekonto. Jeg jobber i det britiske offentlige helsevesenet, har en mastergrad og føler at jeg mestrer jobben min. På papiret synes jeg at jeg klarer meg bra. Leiligheten min havner neppe i et interiørblad, med mindre temaet er å klare seg med det man har.
Jeg deler den med en som er fem år yngre enn meg. Innredningen er enkel, kanskje litt barnslig, alt etter hvor velvillig man ser på den. Jeg har ikke hatt råd til å gi hvert rom en gjennomført stil. Når jeg har penger til overs, bruker jeg dem som regel heller på å reise.
Det samme gjelder dyre smykker, vesker og klær. Jeg tar vare på meg selv og legger litt innsats i hvordan jeg ser ut. Jeg vil si at jeg er slank og har et utseende mange ville kalt attraktivt. Men det er forskjell på å se velstelt ut og å se ut som man har mye penger. Det første kan jeg mer om.
Til vanlig plager ikke dette meg. Jeg kommer fra middelklassen, tjener en vanlig lønn i en jobb jeg er god på, betaler mine egne regninger og har klart å spare. Det er mye ved livet mitt som føles trygt og bra.
Så tenker jeg på hvordan det ville vært å date en mann som tjener veldig godt, har stor suksess eller kommer fra en familie med gamle penger. Da begynner jeg å lure på hva han ville sett. Ville han syntes det var praktisk at jeg deler leilighet? Eller ville han sett det som et tegn på at jeg burde ha kommet lenger i livet?
Jeg tror ikke alle menn ønsker seg det samme. Jeg lurer på hvor mye disse synlige tingene betyr for noen som er vant til en helt annen levestandard. Utdanningen min og sparekontoen står ikke fremme når noen kommer inn døra. Det gjør møblene.
Jeg liker prioriteringene mine. Jeg ville fortsatt valgt reisen fremfor veska. Men hvis en mann jeg likte kom på besøk, ville han sett en kvinne som har skapt seg et godt liv? Eller ville han blitt sittende og se seg rundt i leiligheten?
