Jeg tar sjelden fri fra jobb. Da jeg endelig hadde en fridag, vurderte jeg derfor å bruke den på husarbeid. Det er jo fint å holde på rutinene, selv om man bytter arbeidssted.
Kona mi hadde andre planer. Hun hadde bestilt en luksusbehandling hos barberen og sa at jeg både trengte og fortjente det. Jeg følte likevel at jeg burde nevne alt som kunne gjøres hjemme.
Hun så på meg.
Det ble en kort diskusjon. Jeg dro til barberen.
Dette var langt mer enn en hårklipp. Jeg fikk trimmet skjegget, stelt nakken med et varmt håndkle, vasket håret og massert hodebunnen, nakken og skuldrene. Ordet «luksus» hadde faktisk dekning.
Jeg hadde ikke skjønt hvor godt jeg trengte å sitte stille og la noen andre ta seg av ting en stund. Vanligvis er en hårklipp et ærend: inn, bli presentabel, videre med dagen. Her var det tydeligvis meningen at jeg skulle slappe av. Jeg viste meg å ha et visst talent for det.
Da jeg var ferdig, var jeg velstelt, avslappet og nødt til å innrømme at kona mi hadde vurdert situasjonen helt riktig. Jeg kunne ha brukt den sjeldne fridagen på å finne mer arbeid. I stedet fikk jeg et varmt håndkle og skuldre som omsider senket seg.
Jeg setter så stor pris på at hun bestilte timen, og at hun sto på sitt da jeg forsøkte å få husarbeidet inn på dagsordenen.
Nå vil jeg gjøre det samme for henne og bestille en skikkelig god behandling hos frisøren eller på spa. Hun fortjener også å bli skjemt bort. Selve behandlingen overlater jeg til fagfolk. Jeg tar meg av bestillingen, og om nødvendig et bestemt blikk mot husarbeidet.
