Bestevennen til storebroren min er søt, nerdete og tilsynelatende i stand til å glemme hele ordforrådet sitt når en pen kvinne dukker opp. Jeg har kjent ham i omtrent seks år, siden videregående. Nå er vi voksne, men vennene hans diskuterer fortsatt datinglivet hans som en komité med mange møter og få resultater.
Han har aldri vært på date. Han har snakket med kvinner, men kontakten har aldri vart lenger enn en uke. Ifølge de jevnlige oppdateringene har han lyst til å ha sex for første gang, uten at han har hatt særlig hell så langt.
Broren min og vennene deres gir råd. Han blir nervøs. Ingenting skjer. Så kommer flere råd. Akkurat den delen av virksomheten går tydeligvis svært godt.
Og her sitter jeg og er tiltrukket av ham.
Det gjør det litt merkelig å høre på. De snakker om hvor han kan finne noen som er interessert, mens jeg allerede er her og lurer på om det ville skape unødvendig styr å si noe.
Jeg har tenkt på ham på den måten før, og noen ganger har jeg tatt ham i å kikke på meg. Kanskje han også kjenner en tiltrekning. Kanskje jeg bare har sett noen blikk og gitt dem en temmelig ambisiøs tolkning. Vi har aldri snakket om det.
Jeg pleier ikke å ha uforpliktende sex, men jeg liker sex, og tanken på å være med ham frister. Det kompliserte er at han er bestevennen til broren min. Han har vært en del av livet mitt i årevis, lenge før jeg begynte å vurdere dette.
Dessuten høres det å «hjelpe ham litt» mye enklere ut inni hodet enn det antakelig ville gjort høyt. Jeg er interessert i ham. Jeg vil ikke at han skal føle at enda en person har møtt opp for å drøfte mangelen hans på erfaring.
Jeg har ikke tilbudt noe, og han har ikke spurt. Foreløpig vurderer jeg bare muligheten, mens resten av gjengen fortsetter med råd ingen har bedt om. Finnes det en diskret måte å vise ham at jeg er interessert på, eller er dette en samtale jeg bør la være å starte?
