Det er en fyr i kjemiklassen min på høyskolen, og jeg vil gjerne vite to ting: hvor gammel han er, og hva telefonnummeret hans er. Det høres overkommelig ut helt til jeg tenker på at jeg faktisk må spørre.
Vi er begge voksne, men det å gå på høyskole sier mindre om alder enn jeg skulle ønske. Vi har samme fag. Resten av de grunnleggende opplysningene følger visst ikke med. En klar mangel ved studieadministrasjonen.
Telefonnummeret er den vanskeligste delen. Jeg vil gjerne knytte spørsmålet til kjemifaget, så det virker avslappet og ikke røper med én gang at jeg er interessert. Helst skal det finnes en rimelig faglig grunn, som også fører til at nummeret hans havner på telefonen min.
Jeg skjønner at jeg ber ganske mye av én setning. Den skal høres naturlig ut, ha noe med undervisningen å gjøre og helst ikke avsløre hvor lenge jeg har tenkt på ordlyden. Så må jeg få alderen hans inn i samtalen også, uten at han føler at han fyller ut et skjema.
Der står jeg altså: interessert i en fyr, med noen hull i faktagrunnlaget, og i ferd med å gi kjemifaget administrative oppgaver. Hvordan spør jeg om alderen og får nummeret hans uten at hele greia blir pinlig åpenbar?
